Utbygging av Bjørkelunden og sletta på Spicheren

Så plutselig ut av det blå (eller grønne) får jeg se at det skal bygges idrettsbaner på blomsterenga på Spicheren og i vår lille lunge Bjørkelunden. I vår har jeg ligget om morgenen og lyttet etter fuglesang på Lund hvor jeg bor, og jeg synes liksom det er blitt stillere. Det er en stor sorg å føle på tapet av arter og naturmangfold.

Det smerter at ikke vi, i lille Kristiansand kan ta vare på naturen vår. Vi som får til så mye bra, vi velger å boltre oss på laminatgulv og gummigranulat og parkeringsplasser og kveler grunnlaget for natur.

Jeg tok en liten tur i Bjørkelunden i dag for å kjenne litt på hva vi kan miste. Det var en Palmesuscamp i utkanten av området. Der var det helt stille, de unge sov. Men inne i lunden sang fuglene. Skjønt sang, det var kanskje heller heftig krangling om territorie. En kamp de kan tape for alvor. Jeg tuslet opp i skogen inne på Gimle botaniske hage. Der spiste jeg årets første blåbær. De var merkelig tørre, det var akkurat som de hadde en bismak….av klimakrise.