Her benytter han den utdaterte metoden ved å sette opp noen mytiske figurer om hvem det fra fortiden skal finnes ”historier om død og oppstandelse”. Han oppgir navn fra religionshist. som norrøne Odin, en slange ved navn Quetzalcóatl og en del guder fra det gamle Mesopotamia som også lik egyptiske Osiris døde hver vinter og oppstod neste vår. En buddhistmunk ved navn Bodhidharma fra 4-500-tallet e.Kr. tas også med. Iflg. Store N. Leks. vites lite om ham ”ettersom de skrifter som er bevart, er hagiografier [helgenbeskrivelser] preget av myter og senere historier”. Jeg konstaterer at Tønnessen bare kommer med antagelser og udokumenterte påstander. For når levde Odin, slangen, Osiris og disse mesopotamiske gudene? Når døde de og i hvilket årstall oppstod de?

Om historien om Jesu oppstandelse sier Tønnessen at ”[den] er nok bare den siste i rekken av flere lignende fortellinger om vårjevndøgn og en feiring av at det går mot frodigere tider.”

Da vår tids fremste ateist, Richard Dawkins, skulle avskaffe Jesus i sin bok ”The God Delusion” (Gud, en vrangforestilling; Black Swan. 2006), skriver han: ”Det er til og med mulig å sette opp en seriøs, skjønt ikke bredt støttet, historisk sak om at Jesus ikke har levd i det hele tatt, som det har blitt gjort av bl. a. prof. G.A. Wells ved Universitetet i London” (..; s.122). Den aktive rasjonalisten Georg Albert Wells (1926-2017) var imidlertid prof. i tysk!

Hva Jesu korsfestelse angår, er dette bekreftet av hele sju historieskrivere fra Oldtiden som bl.a. Suetonius og Tacitus og jødiske som bl.a. Josefus (R.E. van Voorst: ”Jesus Outside the New testament”, Eerdmans 2000). Til og med den aller mest radikale og fremste av kritikerne i vår tid, leder av ”Jesus-seminaret”, em. prof. i Det nye testamente (NT) i Chicago, John Dominic Crossan, skriver i sin bok ”Jesus. A Revolutionary Biography” (Harper 1994): ”At han [Jesus] ble korsfestet er så sikkert som noe historisk noensinne kan bli” (..; s.145). En annen dyktig kritiker, ateisten Bart D. Ehrman, prof. i NT ved Chapel Hill, lister opp hele 15 uavhengige kilder for Jesu korsfestelse i boken ”Did Jesus Exist?” (Harper 2013, s.74;156ff.).

Vedr. Jesu legemlige oppstandelse er Gary Habermas, prof. i NT i Lynchburg, den største autoriteten. Etter 45 års studier av emnet har han samlet og katalogisert hele 4500 avhandlinger publisert om Jesus på fransk, tysk og engelsk i årene fra 1975 av. Sitt livsverk offentliggjør han nå i fem ”mursteiner” på 11- 1400 sider, hvorav den første nettopp er publisert og den neste kommer i august. Om sine ”Minimal facts Argument” i seks punkter sier han: ”Så godt som alle kritiske lærde, innbefattet ateister, agnostikere og andre skeptiske spesialister på et relevant fagområde, aksepterer disse fakta” (”Risen Indeed”, Lexham 2021, s.22; ”On the Resurrection: Evidences”, BHAcd. 2024, s. 283ff.). Disse punktene er: ”1. Jesus døde ved korsfestelse. 2. Apostlene hadde opplevelser som de konkluderte var åpenbaringer av den oppstandne Jesus. 3. Apostlene begynte å forkynne om dette veldig raskt. 4. De ble forvandlet av disse opplevelsene i den grad at de også var villige til å dø for sin tro. 5. Jesus viste seg for en tidligere vantro, Jakob, sin bror/halvbror, som ble omvendt. 6. Paulus, en tidligere forfølger, ble også omvendt ved sitt Damaskus-møte.”

Utrolig nok: De mytiske fortellingene Tønnessen nevner opp, er altså ”mer logisk” for ham ”enn fortellinger om en jødisk zombie.”

Kommentar unødvendig.