Med bakgrunn kun i rikspolitiske ambisjoner om utbygging av sterkt subsidiert vindkraft til havs har kommunens politikere og administrasjon blitt blendet av muligheten for nye arbeidsplasser og et grønt skifte – selv om det på kort og lang sikt er mangel på arbeidskraft, og Sodevika ikke vil bli klart for vindmølleproduksjon før dette evt er etablert på andre anlegg som allerede er opparbeidet.
Statsforvalteren er i tvil om de vanvittig store naturødeleggelsene kan forsvares uten realistiske utsikter til at formålet med Sodevika-planen faktisk blir oppnådd, og sier videre: «Statsforvalteren mener imidlertid at planen har flere kritiske mangler i kunnskapsgrunnlaget, og planarbeidet kan synes å være noe preget av svært rask framdrift. Dette vurderes som uheldig. Vi mener det er reell sannsynlighet for at man som konsekvens av dette kan ha unngått å identifisere viktige skadereduserende tiltak... Videre vurderer vi at nødvendige skadereduserende tiltak ikke er sikra tilstrekkelig i planens juridiske dokumenter – blant annet når det gjelder støy og støv.»
På møtet i utvalget for drift og forvaltning den 6. juni opplyste kommunens administrasjon at innsigelsene fra Statsforvalteren «var løsbare» uten at de konkrete tiltakene ble beskrevet eller debattert.
Debatten handlet om å være for eller imot utbyggingen, hvor flertallet altså var imot.
Uttalelser fra kommunens fremste politikere tyder imidlertid på flertall for utbygging i kommunestyret den 15. juni.
Har man virkelig rukket å finne løsninger på alle innsigelsene?
Er saken som legges frem til endelig behandling i kommunestyret den 15. juni tilstrekkelig for å sikre at en evt utbygging skjer så skånsomt som mulig?
Planen som foreligger, er basert på dokumentasjon som er initiert av utbyggeren med formål om å tjene penger på å produsere stein.
Burde ikke kommunen selv ha innhentet uavhengige vurderinger om alle konsekvensene og utarbeidet konkrete krav til skånsom gjennomføring av anleggsfasen før man evt godkjenner planen?
Kan politikerne forvente forståelse og respekt fra byens innbyggere om man unnlater dette ved det største naturinngrepet i byens historie?
For å nevne noe, synes dagens plan å tillate plassering av et stort knuseverk ytterst mot sjøen uten noen hindring for støy og støv mot vest.
Det er ingen begrensninger på hvor lenge dette knuseverket kan holde på i driftstimer, dager eller antall år.
Det er ikke gjort tilstrekkelig kartlegging av hvor store områder som faktisk vil bli utsatt for sjenerende støy (under 55db) og støv med varierende vindforhold.
Det er for lettvint å tro at gjeldende lover og regler er tilstrekkelige til å ivareta miljøet og at utbyggeren faktisk vil overholde grenseverdiene, slik at det ikke er nødvendig å innarbeide avbøtende tiltak i planen.
Erfaringen med store steinbrudd ellers i landet (Hausvik, Jelsa mv) er at de kommer i konflikt med natur og bomiljøer både fordi det ikke er gitt tydelige rammer da tillatelse ble gitt, og fordi det ikke er tilstrekkelige konsekvenser for brudd på bestemmelsene.
Om noen har rett til å be om ydmykhet i Sodevika-saken, er det naturen og alle vi som blir berørt av et forringet miljø der vi bor og oppholder oss.