Blågestad harselerer over konservative kristne verdier og frykter et trangere ytringsrom. Men med denne kritikken er hun selv med på å snevre inn ytringsrommet og å sementere den polariserte kulturdebatten i byen.

Finnestad fremviste tvert i mot en sunn, spontan og medmenneskelig (kall det gjerne kristen nestekjærlighet) reaksjon på filmen Perleporten. Alle som har fulgt med i debattskiftet i Kristiansand de siste årene identifiserer uten tvil hovedpersonen i filmen som Einar Øgrey Brandsdal, og filmen er en ren trakassering av ham som person.

I følge politiets nettsider er det å håne eller fremme forakt/ringeakt overfor noen på grunn av deres religion eller livssyn en hatefull ytring. Denne filmen gjør nettopp det. Den håner/latterliggjør Brandsdal både som person og for hans livssyn. Blågestad latterliggjør Finnestads spontane reaksjon. Hun mener åpenbart at filmen er en del av den kulturradikalismen hun støtter og er så bekymret for at skal få trange kår med Høyre og KrF ved makten.

Den andre personen Blågestad frykter for, Helen Rosvold Andersen, er i godt selskap langt utover kristne miljøer når hun kritiserer organisasjonen FRI sin innflytelse på læreplanen i barnehager og skoler. FRI sin kjønnsteori, løsrevet fra biologiske realiteter, handler om at kjønn er en ren mental forestilling. Et av kompetansemålene for 2. klassetrinn i barneskolen er om "kjønn, følelser og seksualitet". Barn skal nå reflektere over hvilket kjønn de føler seg som. Foreldre og fagfolk er bekymret for at dette kan skape uro, usikkerhet og forvirring i en sårbar fase av barns utvikling.

Dette handler ikke om intoleranse overfor små barn som føler seg mer hjemme med en gutte- eller jente-identitet, eller overfor det skeive miljøet, som Blågestad forsøker å få oss til å tro. Toleranse for alle typer mangfold kan læres på en mye mindre inngripende og mer temaoverskridende måte. (Hvis Blågestad tviler på dette kan jeg sende henne et par nyttige referanser.)

Det er banalt og en kjent hersketeknikk å angripe kristne konservative verdier og kalle disse for «tilbakeskritt». Det er feil. Slike verdier finnes både blant kristne og ikke-kristne, blant radikale og konservative. Ved å slippe til ulike stemmer, får vi et tolerant og mangfoldig samfunn. Det er Blågestad som representerer en klam, innsnevret og reaksjonær holdning.