Er isolasjon det rette å kjempe for?

De fleste har kanskje allerede bestemt seg og stemt, men dette lille innlegget er både til dem som har stemt, og dem som ikke har stemt sin mening.

Jeg så forleden et innslag fra Tinntjønn skole hvor noen av dere yngste syntes det var vanskelig å ta stilling ved dette valget. Det er lett å forstå, for vi «voksne» har i vår iver sauset sammen tall og forutsetninger og historie og antagelser og uvesentligheter, og ikke minst følelser, til en graut som kan forvirre enhver. Siste lavmål er at vi ødelegger bannere for hverandre.

Men jeg mener å kunne berolige deg som tilhører den unge generasjon, uansett om du har stemt eller hva du har stemt.

Søgne vil bestå i all sin prakt, og du vil ganske sikkert få skolegang, en jobbmulighet, bomulighet, helsetjenester, en rekke kommunale tjenester og forhåpentligvis et godt liv her i Søgne.

Det er ikke det denne isolasjonskampen handler om, men heller hvordan du i framtiden skal få det nevnte mest mulig effektivt og til lavest mulig kostnad.

Da er det noen ganger nødvendig at noen prikker oss på skulderen og forteller at det trengs endring. Og da er det ganske vanlig at vi «voksne» setter oss på bakbena. Ikke så unaturlig, for det er jo vi som står bak slik det har vært, og helst ikke ønsker endring.

Kommunereformen er en slik endring, og å legge til rette for effektiv kommunestruktur er et rikspolitisk ansvar.

Vi hadde en regjering som endelig tok mot til seg og frontet endring. Da er det synd at den neste reverserer og heier på omkamper. Det ødelegger for oss, det er ikke demokrati, men kaos.

Vi oppnår ikke gode tjenester og levestandard i en kommune ved å bruke masse skattepenger på å isolere oss.

Vi oppnår det ved å stå sammen, og hva er mer naturlig enn å støtte oss til Kristiansand som vi uansett og fortsatt vil bli en del av gjennom et felles arbeids- og bomarked, og ikke minst alle de utfordringer vi tidligere brukte interkommunalt samarbeid for å løse.

Eller gjennom det Kristiansand by kan tilby oss, og hva kommunen kan tilby oss av profesjonalitet, spesialkompetanse osv.

Vi bør holde fast ved at vi er sterkere sammen, og at kristiansandere er akkurat som oss, ganske urbane mennesker og like snille eller slemme som oss.

Jeg er overbevist om at isolasjon ikke er veien å gå, for det har vi mange eksempler på både nasjonalt og internasjonalt.

Isolasjon vil i framtiden høyst sannsynlig skape en regning for oss i Søgne som er langt større enn de millioner av skattekroner som vil medgå til selve isolasjonsprosessen.

Den regningen er det ikke vi «voksne» som må plukke opp, men dere unge.