Store deler av kulturlivet lever av å samle folk fysisk. Musikere og scenekunstnere har vært særlig hardt rammet under pandemien, da mange lokale arenaer og kulturinstitusjoner måtte lukke dørene. Når viktige institusjoner stenger, mister vi ikke bare kulturopplevelsene de vanligvis byr på. Vi mister også helt essensielle arenaer for ytringsfrihet, mangfold og livsutfoldelse. Vi mister noen av samfunnets frieste arenaer, som samtidig er arenaer der folk i et lokalsamfunn møtes på tvers. Vi mister et viktig lim i samfunnet.
Fornøyd ti år senere
Derfor er det et paradoks at disse samme kulturinstitusjonene ofte er i sentrum for en politisk storm når de skal opprettes. De senere årene er i særlig grad debatten om Kunstsilo i Kristiansand, som bidro til å velte lokalvalget, et eksempel. Men de samme diskusjonene ser vi i ulik valør om institusjoner som Nasjonalmuseet eller bygninger dedikert til kunstnere som Edvard Munch.
Selve debatten er selvfølgelig helt legitim. Store deler av kultursektoren er avhengig av offentlige midler, og vi er både vant til og forventer grundige diskusjoner. Det kan handle om lokalisering, utseende, formål, og selvfølgelig pengebruk.
Men erfaringen er at kulturbygg blir omfavnet av publikum når de er bygget og har eksistert noen år. Kilden i Kristiansand var svært kontroversiell under opprettelsen, og det var splittelse både i befolkningen og blant politikerne. Ti år senere viser Kildens innbyggerundersøkelse at lokalbefolkningen er mer enn fornøyd med å ha denne viktige kulturinstitusjonen i regionen sin. 90 prosent av Kristiansand befolkning har vært der, og 65 prosent av hele Agders befolkning mener at Kilden gjør Sørlandet til en mer attraktiv region.
Det er i ferd med å bli et mønster: Knallhard debatt når ideene er på tegnebordet, men når bygget og innholdet først er på plass, blir disse institusjonene blant de viktigste knutepunktene i mange lokalsamfunn.
Folket vil satse på kultur
For at kulturinstitusjonene skal eksistere trengs det både nasjonal og lokal vilje. Det trengs politikere på alle forvaltningsnivåer som ønsker å satse på kultur. De vet vi det er mange av. Og det gjenspeiler også folkeviljen. Et stort flertall i det norske folk mener det er riktig å bruke offentlige midler på kunst og kultur. Det viser blant annet en opinionsundersøkelse Kulturrådet gjennomførte tidligere i år.
Heldigvis har mange kulturinstitusjoner kommet seg godt gjennom pandemien. Det skyldes ikke minst at de fleste av dem er offentlig finansiert.
Hvem vil stå i stormen?
Kulturen blir ofte en sekkepost for alle gode intensjoner, men likevel blir det heftige diskusjoner når vi skal bevilge penger til kulturen. Den diskusjonen må vi tåle å stå i.
Kulturen blir ofte en sekkepost for alle gode intensjoner, men likevel blir det heftige diskusjoner når vi skal bevilge penger til kulturen. Den diskusjonen må vi tåle å stå i.
I Kulturrådets og NFIs rapport fra tidligere i år er et eget kapittel viet til framtidens kulturelle møteplasser. Blant de mange forslagene er innføring av et mer omfattende samarbeid om investeringer i regionale kulturbygg, og å sikre at nasjonale kulturbygg også tar hensyn til økt medvirkning og aktivitet. Dette er noen av mange debatter som må tas når nye kulturarenaer skal opprettes, videreutvikles og finansieres.
Hvis vi skal nå disse sentrale samfunnsmålene og sikre viktige demokratiske arenaer, trengs det politikere og strateger både lokalt og nasjonalt som er villige til å stå i disse stormene. Kulturen er avhengig av de som tør å tenke stort. All erfaring tyder på at det vil lykkes – i hvert fall om man tåler å vente i noen år.
Kulturen er avhengig av de som tør å tenke stort. All erfaring tyder på at det vil lykkes – i hvert fall om man tåler å vente i noen år.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.