Dette er et debattinnlegg. Det uttrykker skribentens mening.
Gutten ville ikke bli med, men politiet brukte makt til å holde gutten nede mens han gråt og skrek. Etter dette ble han tatt med til en akuttinstitusjon i Skien.
Han visste ikke hva en institusjon var. Han ble ikke godt informert om noen ting, og hadde ingen trygge omsorgspersoner å snakke med. Gutten fikk aldri sagt ha det til skole, venner, fritidsaktiviteter eller hjemmet sitt.
Denne unge gutten var meg, og det triste er at denne historien slettes ikke er den verste fra barn som har vært flyttet av barnevernet.
En forandring trengs, for barn trenger trygge omsorgspersoner, forutsigbarhet og informasjon rundt sin egen situasjon, uavhengig av alder.
Barna som blir tatt under barnevernets omsorg, må ha minst én trygg omsorgsperson. Alle barn og ungdom har et behov for trygge omsorgspersoner. På institusjoner, beredskapshjem og andre tiltak mange blir flyttet til, mangler det dette.
Dette er en av de store grunnene til at veldig mange barn som havner på institusjoner utagerer og havner på feil spor i livet.
Jeg har selv observert dette, i min periode på institusjon var alle de jeg bodde med barn og ungdom som var på veldig feil spor i livet.
De gikk gjerne ikke på skole, gikk i dårlige miljøer og holdt på mye med alkohol og narkotika. De alle hadde en ting til felles, og det var mangelen på trygge omsorgspersoner, og rollemodeller.
På en institusjon så knytter man som oftest ikke bånd til de ansatte, og det er ikke sunt for psyken for noen barn og unge å bo på en institusjon over lengre tid.
Dette er fordi institusjoner ikke er som et hjem. Det er ansatte som går på skift, gjerne mange som slutter og mange nye. Mange man ikke kommer overens med og mange som kanskje ikke er så god på jobben sin som gjør livet ditt enda verre enn det allerede er.
En ting som barnevernet lenge har vært dårlig på som er nødt til å bli bedre, er å involvere og informere barnet. Jeg synes barnevernet har en tendens til å ikke snakke med barnet før de gjør avgjørelser.
Ifølge barnevernsloven § 1–6 har alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem selv. Denne loven blir i min erfaring sjelden overholdt, spesielt når barnet er ungt. Det å informere barnet er også en viktig del som ikke alltid blir gjort.
Det er viktig å huske på når man snakker om barnevern, at de gjør mye riktig også. Men vi hører kun om det negative i media. Jeg har alltid satt det å være saklig høyt når jeg forteller om min erfaring. Jeg har hatt flere bra erfaringer med barnevernet, men de negative overdøver selvfølgelig disse.
Jeg håper at saken om barnevern, ikke bare dette, men generelt blir tatt opp høyere på et politisk nivå. Jeg føler at mange politikere og politiske parti ofte behandler barnevern som «elefanten i rommet», og det synes jeg er veldig rart, siden barnevernet er en etat som bruker ekstremt mye penger, og en etat som har ansvar for så mange barn.
For å avslutte vil jeg gjerne gi en beskjed til alle dere som jobber i barnevernet, institusjoner, politikere samt andre som er involvert med barnevernsbarn.
Husk dere har barnevernsbarnas skjebne litt i deres hender, og selv de minste ting kan utgjøre en så stor forskjell for barna.