Jeg var politiker med ansvar for levekår i Songdalen, da denne prosessen begynte. Jeg var med på å slå sammen barnevernet i disse tre kommunene.
Barnevernsbarn er vel det mest sårbare vi som politikere er med å behandle. Jeg er rystet over hvor lite hjelp disse barna har fått, og hvordan de har havnet i en hvileløs vandring fra sted til sted.
Saken om tvilling-jentene fra Halden berører og skremmer oss alle. I dette velorganiserte landet er det uforståelig at slikt kan skje.
Jeg satt i noen år som styremedlem i Stiftelsen Grip i Songdalen, og kjenner godt til hvordan de arbeider med sårbare ungdommer. De har trygge, varme og faglig dyktige ansatte, som virkelig bryr seg om ungdommene. De har gode resultater. De fleste som har vært der, har fått jobb og familie. Ingen ungdommer har rømt fra dette tiltaket. I tillegg er det langt billigere enn andre tiltak Kristiansand bruker. Så mitt spørsmål til leder av barnevernet i Kristiansand Monica Brunner er: Når fortvilte barn og foreldre trygler om å få dette tilbudet, hvorfor har dere bestemt at ungdommene ikke skal sendes til Grip ? Dette er ikke til å forstå.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.