Takk for god historisk oppsummering, Gunnar.

Den gang som nå, mener jeg at Sørlandssenteret aldri skulle vært etablert.

Med litt erfaring fra middels store amerikanske byer den gang, så man bildet så enormt tydelig: Downtown ble kontordistrikter uten liv på kveldstid, mens kjøpesentrene tok all storhandel med sine K-Marts, Burger-kjeder, drive-in kinoer, steder for barnebursdager og alt man kan ønske seg bare bilen var stor nok, bensinen billig nok og miljøkonsekvensene verdt å lukke øynene for.

Vi som advarte ble som vanlig ikke hørt. Sørlandsparken har siden vært Høyres aller største tabbe.

Men nå står Sørlandsparken der med sine 10.000 arbeidsplasser og lange, krevende åpningstider for de stakkars ansatte med lang reisevei til Kristiansands fjerneste utpost i østlig retning.

Med Hamrevann, Drangsvann, Søm, Hånes, Dvergsnes, Tveit, Birkeland, Høvåg og Lillesand som sitt nærmeste oppland, ligger alt til rette for et bo- og arbeidsmarked som kan knyttes tett til hverandre og hente miljøgevinster på nærhet til hverandre.

Det kan bli en seier for Høyre, om de bare våger å ta de fulle og hele konsekvenser av egen politikk.

Estetisk vakkert er det ikke blitt, men slik ble det bestemt, og slik kom begrepet «Agderbyen» på den politiske agendaen med nært samarbeid mellom tomteselskapene til både Kristiansand og Lillesand.

Historien videre er at 6 av 7 kommuner sa nei til å samarbeide videre med felles planer for en storkommune med felles bo- og arbeidsmarked.

Derfor ville det nok vært langt klokere av Kristiansand å tvinge seg inn på Lillesand og Birkenes, enn å vende nesen vestover når «Kvadraturvekst-avtalen» med måltall for folketallet var 100.000 innbyggere for å være med på leken med natur og profitt i poker-potten.

Bilen og Sørlandsparken er følgelig et bilde på Høyres mest sannferdige ansikt og deres liberale syn på hvordan en by skal vokse og utvikles. Bompenger og miljø er det ikke. Heller ikke reguleringer egnet til å stanse målet om å ri på markedshesten i vill galopp i alle retninger samtidig.

Den naturlige konsekvens av Høyres politikk blir dermed å si et klart og tydelig nei til bompenger rundt Kvadraturen og våre øvrige bydeler. Men så langt har ikke Høyre våget å ta konsekvensen av egen politikk. De er livredde for å miste sine velgere i Kvadraturen som er tilgodesett med milliardpakker inn mot sentralisering av omtrent et hvert tilbud.

Høyre har også mer enn nok med å skylde på alle andre for ulempene av sin politikk, og underslår sin ideologi og historie ved å bygge Kvadraturen om til enda et kjøpesenter med omtrent samme estetikk man finner i Sørlandsparken. De som lar seg lure, stemmer på dem.

Herunder de som nå forsøker å snakke Kvadraturens språk uten å være i nærheten av overbevisende for noen.