Takket være deres åpenhet visste jeg at jeg ikke var alene da det var min tur, og jeg har også kunne fortelle dem at jeg visste om mange som var i samme situasjon. Det kan ha gjort noe med ensomhetsfølelsen.

For jeg tror veldig mange føler det som om de er de eneste i hele verden som har opplevd en spontanabort eller en missed abortion hvis de aldri har hørt noen fortelle om det.

Vet du kanskje ikke hva en missed abortion er?

Jeg burde kanskje beklage på forhånd, for nå kommer jeg til å bli grafisk. Og jeg vet at mange vil kjenne seg igjen i det jeg skriver. Dette er realiteten.

Missed abortion er forbausende vanlig selv om du kanskje aldri har hørt om det.

Det er det kalles når embryoet eller fosteret slutter å utvikle seg uten at kroppen støter det ut. Du kan gå rundt i ukesvis uten å mistenke at noe er galt, før du kommer på ordinær ultralyd omtrent halvveis i svangerskapet og får vite at barnet du har funnet navn til, begynt å handle til, gledet deg til å holde og elske og oppdra, er dødt, og det har vært det lenge.

I stedet for at du skal bli mamma, går du rundt med en tikkende og potensielt livsfarlig bombe i magen, og den må ut.

Er du «heldig», har dette skjedd på et tidspunkt i svangerskapet der du trenger kirurgisk utskrapning og dermed får tettere oppfølging av helsevesenet.

Hvis det har skjedd tidlig i svangerskapet, som det som oftest gjør, får du med deg to piller hjem og beskjed om at du kanskje bør ha noen sammen med deg når du har tatt de.

Pillene setter i gang prosessen med å støte ut restene, og jeg har hørt smertene beskrevet som verre enn en fødsel. I tillegg kommer sorgen og ensomheten.

Det var det.

Oppfølgingen du får etterpå, avhenger av tilfeldigheter. Som for eksempel hvor god tid fastlegen din har, eller om blødningene ikke stanser, og det kan være du må inn til utskrapning likevel. Kanskje blir du sykemeldt ett par dager, men heller ikke det later det til å være noen automatikk i.

Ragnhild Angell Wennberg

Leder Agder Venstrekvinnelag og bystyrekandidat Venstre

Dette er i grunnen samme oppfølgingen du får ved ufullstendig abort eller provosert abort.

Spontanabort skiller seg ut ved at kroppen har klart å kvitte seg med det døde embryoet selv, men det som skjer etterpå er det samme. Jeg har selv sittet i en spontanabort og beklaget til oppdragsgiver at jeg kanskje ikke rekker deadline.

Har du opplevd noe av dette? Vi i Fædrelandsvennen vil gjerne skrive om dette. Send oss en epost om du kan bidra!

Kvinnene og partnerne fortviler. Helsestasjonene fortviler. Fastlegene fortviler.

Vi trenger ikke god fantasi for å se at dette er for dårlig oppfølging av veldig sårbare kvinner.

Og i dag fikk jeg mail fra Amathea Kristiansand med takk for samarbeid, lykke til videre, og at de i løpet av mars legger ned driften.

De oppfordret også til at vi må informere om fjerntjenestene Amathea tilbyr slik at «... kvinner, menn og par som ønsker veiledning knyttet til usikkerhet rundt graviditet, spontanabort og selvbestemt abort, så kan de få veiledning over telefon eller videosamtale med Amatheas veiledere som jobber et annet sted i landet.

Tjenesten er fremdeles gratis og alle Amatheas veiledere har taushetsplikt.»

Så da er det dette vi på Sørlandet sitter igjen med.

Fjerntjenester fra Amathea, fastleger og jordmødre som går utenom arbeidsbeskrivelsen - og venninner som fortsetter å dele tabubelagte og vonde hemmeligheter med hverandre.

Det er ikke godt nok.

Her kan både helseforetakene og den kommunale svangerskapsoppfølgingen skjerpe innsatsen.

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.