Det nærmeste hun kommer en definisjon på denne kunnskapen er å henvise til Undervisningsdirektoratets veiledning, som sier at kjønn kan forstås på ulike måter og at psykologisk kjønn er det man føler seg som.

«Dette er faktum,» sier Blågestad.

På jakt etter mer kunnskap og fakta leser jeg innlegget til Ina Storeng, som er spesialsykepleier med spesialisering innen psykisk helse.

Hun smykker seg med en arroganse hun ikke klarer å leve opp til i teksten der hun sier at kjønn handler om identitet, om hvem man ønsker å være. «Hvem andre enn individet selv kan bestemme hvem man skal være?» spør hun.

Professor i evolusjonsbiologi Glenn-Peter Sætre fastslår at «kjønn er uløselig knyttet til forplantningen. Biologisk kjønn defineres av størrelsen og funksjonen til kjønnscellene og er et strengt binært system i naturen.» Alt liv blir til ved sædceller og eggceller.

Dette er et faktum, Blågestad.

Men, dette faktum kan omgås ved at man finner opp et nytt begrep. Hvis bare ordet «kjønnsidentitet» brukes ofte nok, etablerer det seg som et faktum at barn og unge kan velge kjønn selv.

Den skeive bevegelsen med FRI i spissen gjør alt den kan for å hjelpe unge mennesker med dette valget: Nylig avgåtte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen ga sammen med Bård Nylund i 2017 ut boken «Homo» som ifølge dem selv fokuserer på «det som er positivt, frigjørende og gøy med det å være en del av en minoritet, det å bryte normen, det å rett og slett være seg selv.»

På side 223 skriver Trettebergstuen at det å skaffe seg barn ikke er noe problem: «Det finnes et mylder av nettsider og banker som selger sæd. Du kan shoppe de egenskapene du vil, avhengig av hva du vil betale.» Designerbabyer er ikke noe problem, mener hun.

Det som slår meg i både Storengs artikkel og i Trettebergstuens bok er den totale fokuseringen på seg selv. Det eneste som betyr noe er at jeg kan definere meg selv og mitt liv som jeg vil. Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Jeg er fullstendig herre i mitt liv, og ingen ting skal stå i min vei. Hva hvis den politiske majoritet, som jeg kanskje er uenig med, vil noe annet?

Skeive aktivister er i sin fulle rett til å fremme sin ideologi i vårt åpne og tolerante samfunn. De sier at de arbeider for mangfold og toleranse.

Problemet er at de fremstår som det motsatte, nemlig intolerante og autoritære. Et nærliggende eksempel er Blågestads og Storengs angrep på Rosvold Andersen som skriver: «Jeg blir faktisk skremt når jeg leser at toppkandidatene til AP mener at undervisning til 8 år gamle barn om at ´onanering og orgasme er deilig,´ er solid forebygging av seksuelle overgrep. Vi er mange foreldre som nettopp mener det motsatte, og at det å normalisere og oppfordre små barn til seksuell aktivitet og selvnytelse kan påvirke barn overfor andre barn og voksne til å akseptere seksuelle overgrep.»

Men dette kan man ikke lenger si uten at det blir bråk. Nei, målet er nå et samfunn der alle definerer seg selv, og gjør som de vil. Det er ganske mange av oss som ikke synes det høres greit ut.

En annen ting er angrepet på biologisk og vitenskapelig sannhet. Finnes det en objektiv sannhet i det hele tatt? Jeg har arbeidet som journalist og journalistlærer i mer enn 30 år. Faget mitt blir lagt i grus hvis enhver kan definere sin egen sannhet.

Det fødes hvert år et lite antall mennesker med kjønnsinkongruens.

Disse har krav på all den hjelp og støtte det norske helsevesenet og samfunnet for øvrig kan gi. Men, dette er ikke en unnskyldning for at den skeive virkelighetsfjerne ideologien skal tres ned over hodene på alle norske barnehage- og skolebarn.

Denne ideologien er ikke kunnskap, Blågestad, men heller et eksempel på en moderne versjon av H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær.

Innlegget er forkortet. Red.