Nå orker jeg ikke mer, tror jeg. Klubben skuffer meg år etter år på absolutt alle parametere. Jeg har prøvd å være ultrapositiv i år. På kafeen min, på tirsdagstreffet for Start-pensjonister, på pensjonisttur med andre gamliser, i familieselskapet. Ja, sågar i Fædrelandsvennens kommentarfelt har jeg forsvart alt og alle. Trener, sportssjef, administrasjon, utviklingsavdeling. Jeg har debattert med andre, sikkert velmenende supportere, som har hengt ut alt og alle i kommentarfeltene i avisen.
Nå er heldigvis sesongen over, og savnet blir ikke stort. A-laget har ikke vært i nærheten av å levere varene, og det i den dårligste Obosligaen noensinne. Alle skylder på hverandre, og spesielt på treneren. Jeg har forsvart ham hele tiden, og gjør delvis det fremdeles. Ja, jeg innrømmer at han kanskje har vært naiv i måten å spille fotball på, og at han burde prøvd å endre mer enn han gjorde. Jeg er likevel sikker på at han har lært, og håper klubben står ved ham ut kontraktsperioden, altså en sesong til. Hvis klubben likevel vil sparke ham, er det mitt krav at en lokal mann overtar. Hvem da? Steinar Pedersen bør absolutt være aktuell, det samme gjelder Joey Hardarson. Dark horse er for meg serberen Nicola Trajkovic, spilt på høyeste nivå i «Jugoslavia», vært trener i Fløy, Malmø FF og på toppnivå i «Jugoslavia». Og ikke minst samboer med keeper-Lunde, noe som kvalifiserer ham til kravet om en lokal trener.
Egentlig interesserer det meg ikke, for jeg vil skilles. Tror jeg.