Palestinakomiteen tar selvsagt klart og uten forbehold avstand fra alle former for terror og overgrep mot sivile. Folkeretten gjelder også for grupper som slåss mot en okkupantmakt, og både de som har gitt ordren og de som har utført disse ugjerningene må etterforskes, og hvis de finnes skyldig, dømmes av den internasjonale krigsforbryterdomstolen.

Vi er helt klar på at ingen blir fri av å skyte og drepe uskyldige. Terrorhandlingene er forkastelige og uten mening.

Terrorhandlingene er forkastelige og uten mening.

Palestinakomiteen er en solidaritetsorganisasjon for det palestinske folket. Vi arbeider for at okkupasjonen skal opphøre og at Palestina skal bli et fritt land. Vi forsvarer palestinernes rett til å yte motstand mot okkupasjonen, også militær motstand, slik Folkeretten åpner for. Vi er ikke alliert med noen av partene i Palestina, verken de palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah eller Hamas. Vi står fritt til å fordømme forferdelige handlinger når vi ser dem.

Helt siden opprettelsen av Israel i 1948, via okkupasjonen av Vestbredden, Gaza og Golan i 1967 og fram til i dag, har norske myndigheter stått på Israels side. Norge har, som resten av verden, sett gjennom fingrene på israelske overgrep mot palestinerne. Viljen til å sette ned foten for klare brudd på folkeretten har vært helt fraværende. Jonas Gahr Støre sier nå han vil ta et oppgjør med Hamas. Det er bra. Men vil han ta et oppgjør med Israel? Vil han noen gang si at palestinerne har rett til å forsvare seg mot Israels drap, fengslinger og tortur, mot kollektiv avstraffelse av sivile? Vil han for eksempel stanse norsk våpeneksport til Israel? Vil han kreve at norske våpen eller våpendeler ikke brukes i de umenneskelige angrepene vi nå ser mot Gaza?

Palestinas frigjøringskamp er ikke retta mot jøder, men mot et sionistisk og rasistisk statsprosjekt.

Hvis ikke Palestina hadde vært kolonialisert og okkupert, hadde vi ikke hatt denne forferdelige voldsbølgen vi nå ser. Valgene Hamas’ ledelse tar er ikke skjebnebestemte, de er ikke utelukkende et resultat av lidelsene som er påført det palestinske folk. Valgene er deres egne. Det samme må gjelde den israelske ledelsen. Mantraet om at Israel har rett til å forsvare seg, kan ikke brukes som unnskyldning for deres terror mot palestinerne.

At vi i Palestinakomiteen alltid vil forsvare palestinerne, er ikke noe «men». At vi påpeker at vold mot de okkuperte avler mer vold, er heller ikke noe «men». Hvis ikke vi i Palestinakomiteen alltid fremmer palestinernes sak, er det ingen som gjør det. I dag blir vi konfrontert med og må forsvare oss om hvorfor vi ikke kan se israelernes lidelse uten at vi nevner palestinerne. Men media konfronterer ikke norske politikere med det motsatte når de unnlater å se palestinernes lidelser. De stiller heller ikke spørsmål om å ta avstand fra Israels angrep på sivile eller om å holde Israel ansvarlig for sine folkerettsbrudd. Derfor er Palestinakomiteen viktig.

Media konfronterer ikke norske politikere med det motsatte når de unnlater å se palestinernes lidelser.

Kamp mot okkupasjon og apartheid, og for nasjonale demokratiske rettigheter, er ikke terrorisme. Palestinas frigjøringskamp er ikke retta mot jøder, men mot et sionistisk og rasistisk statsprosjekt. Palestinakomiteen støtter alt arbeid mot rasisme, inkludert antisemittisme. Vi avviser den Israelske statens forsøk på å sette likhetstegn mellom antisemittisme og kritikk av dette sionistiske statsprosjektet. Vi avviser også deres forsøk på å terrorstemple det palestinske sivilsamfunnet og legitim frigjøringskamp.

Jorunn Aanensen Kalvik. Foto: Torbjørn Witzøe