Små og store begivenheter havnet i spaltene, ofte med utgangspunkt i kommunale dokumenter fra politiske fora. Det var en fryd å være vitne til vitaliteten og energien i begge kommunene - og ikke minst den store og gjensidige tilliten og samarbeidsevnen det var mellom kommunene. "Søgne og Songdalen" var som Pompel & Pilt; to alen av samme slag.
Jovisst var det forskjeller, kulturforskjeller. I Søgne regjerte brumlebassen Bjarne "Snusen" Nesheim, energisk ordfører og lensmann i Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt. I Songdalen var det Sp-ordfører Svein Harald Follerås som med en helt annen og tilnærmende lederstil forsøkte å samle troppene. Selv om Søgne var storebror, klarte de to kommunene å samarbeide riktig så fint og respektfullt. Det var ikke få samfunnsinstitusjoner som het "Søgne og Songdalen ett eller annet".
Kanskje var det historisk arv som lå til grunn for dette? Det har alltid vært tette bånd mellom bygdene vest for Kristiansand. I 1913 ble Greipstad sokn utskilt som egen kommune - fra Søgne, mens Songdalen kommune ble født i 1964 da Greipstad og Finsland kommuner slo seg sammen og fikk en bit av Øvrebø kommune med på kjøpet.
I geografien finnes tilsvarende spor av samhørighet. I Songdalsvassdraget heter elven i i Songa, men skifter navn til Søgneelven ved den gamle kommunegrensen. Selve Søgne-navnet er hentet fra det gamle navnet Sygna, benevnelsen på Søgneelven.
Midt oppe i forberedelsene til folkeavstemningen om S + S-kommunene skal melde seg ut av storbyen Kristiansand, kunne det kanskje være lurt å vurdere om et minste felles multiplum kunne være å slå sammen de to tidligere kommunene til Søgne og Songdalen kommune?
Da ville vi fått en robust kommune med felles historiske røtter, en kommune der innbyggerne kunne føle en helt annen og naturlig tilhørighet med folk i nabobygdene.
Noe helt annet enn å være en del av samme kommune som bydeler som Tinnheia, Slettheia, Ytre Randesund, Tveit og Justvik.