Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør!

Når det nå går mot slutten av en nesten 8 år lang prosess som har skapt en svært ubehagelig polarisering i Søgne og Songdalen, er det naturlig å snakke om, hva gjør vi nå? Vi må forenes igjen og forsone oss med alt det vonde som ligger bak oss. Ja, må vi det, og vil vi det og hvis ja, hvordan skal forsoningsprosessen gjennomføres?

Jeg tenker at det ikke er så enkelt som at den som fløy rundt og kastet dritt skal bli møtt med åpne armer når vi møtes på butikken. Det blir kanskje for vanskelig. I mitt hode er det sånn at forutsetningen for forsoning er en erkjennelse av at den splid en sådde, førte til at mange sambygdinger fikk dårligere liv i form av stor usikkerhet knyttet til fremtidig tjenestetilbud for familien sin og arbeidsplass. Har jeg jobb i 2026 og hvis ja, hvor er mitt tjenestested?

Jeg har blitt møtt av meningsmotstandere med at vi bare er uenige, mens prosessen har fått meg til å føle at det stikker litt dypere, vi er forskjellige, og da er det kanskje ikke så enkelt det som nå ligger foran oss.