I Kenya ble nå i begynnelsen av mai pastor Paul Nthenge Mackenzie, leder for Good News International Church, arrestert og anklaget for terrorisme. Hans terror er at han har overbevist sine tilhengere om at hvis du dør av faste, kommer du fortere til Jesus. Minst 110 er funnet døde, over 400 er savnet. I Uganda har amerikanske evangeliske kristne vært støttespillere for svært rabiate tiltak mot homofile, selv om de fikk stoppet innføringen av dødsstraff for homofili i landet i siste liten.
Den katolske kirke har en ekstrem historie med vold, tortur og undertrykkelse. Støtte til nazister, misbruk av barn, en ødeleggende påvirkning i fattige land når det gjelder familieplanlegging og prevensjon. Og islam er ikke bedre med sine terrorhandlinger, kvinneundertrykking og halshugginger. Over hele kloden ligger slike holdninger og handlinger basert på tro som en sky av vanvidd sett utenfra.
På et litt annet nivå husker jeg selv en historie fra min ungdom om kristne ungdommer som hadde kjørt bilen tom for bensin, satt seg til å be om hjelp og så kunne kjøre videre uten at noen hadde fylt noe på tanken. Eller hun som fortalte meg at under krigen mellom Israel og Egypt var det kommet fly til hjelp for Israel som ingen kunne forklare hvor kom fra. De var sendt av Gud.
Det bygges store kongressentre etter råd fra oven og ikke etter rasjonelle overveielser. Hvert år kan en lese om noen som kan bevise eller begrunne at gud har gjort tryllekunster, det være seg med kleder eller jomfrufødsler, gått på vannet eller stått opp fra de døde. Til og med på Vigeland skjer det, ifølge avisen, «mirakler». Martin Luther kalte i en av sine siste prekener holdt i Wittenberg i 1546, fornuften for «djevelens brud» og «djevelens hore». Fornuften, mente han, var nesten verre enn kjønnsdriften. Og ut fra det som er skrevet ovenfor kan en se at fornuften ikke står høyt i kurs hos alle. Men oppveier så ikke alt det positive religion står for, alt dette bisarre, grusomme og idiotiske?
På slutten av 70-tallet var jeg så heldig å bli bedt med på en hytte på Evje nyttårsaften. På den tiden ble politikk ofte diskutert, og en ung legestudent på hytta gikk i intenst forsvar for Pol Pots regime i Kambodsja. Folkemordet var allerede godt kjent, og for meg var det helt uforståelig at noen kunne forsvare dette. Men det kunne han. Vi vet at jødeutryddelsene i sin tid ble forsvart, noen gjør det fortsatt. Amerikanernes mange kriger de siste 70 åra forsvares i mange kretser som nødvendige og riktige kriger mot de «onde maktene», uansett om de bygger på løgner og har ført til elendighet. Det finnes fortsatt stalinister som har problemer med å ta avstand fra deportasjoner, fangeleirer, undertrykkelse og henrettelser under Sovjetregimet. Og noen vrir seg svært når det gjelder å ta avstand fra det russiske kleptokratiets massive angrep på Ukraina. Men kanskje er disse politiske bevegelsene og krigene en nødvendig eller uunngåelig del av utviklingen for at verden skal bli bedre?
Nei, jeg tror ikke alt det positive religionen står for, oppveier det negative. Og jeg tror at de som gjør noe godt i religionens navn, er så gode som mennesker at de ville gjort godt uansett. Det er min tro. Men religion kan få presumtivt gode mennesker til å gjøre svært onde ting. Og i politikken kan ikke målet hellige middelet når middelet er å undertrykke og utrydde andre mennesker.
Fellesnevneren og faren i begge tilfeller er mennesker som har «sett lyset», det være seg religiøst eller politisk, blitt blendet og følger Luthers syn på fornuften. Da bør varselklokkene ringe for oss andre. Botemiddelet mot blind fanatisme, om det finnes, ligger i skolen og i kampen mot fattigdom og utenforskap. Vi trenger skoler som fremmer refleksjon og kritisk tenkning, ikke religion og indoktrinering. «Fornuften er en ensom ting – hvor ofte er man ikke alene om å stole på den». Sitat fra Fredrik Stabel som er langt å foretrekke fremfor Luther.