Jeg skal være den første til å innrømme at jeg selv har deltatt i denne debatten med stort engasjement og til tider knallharde debattinnlegg. Det er kanskje ikke så unaturlig, saken har opptatt meg, i tillegg til at kriminologi som fag og justismord som fenomen alltid har interessert meg.

Som fagperson er jeg opplært til at ethvert standpunkt i en debatt skal begrunnes, i den grad det er mulig, i faktiske forhold, den aktuelle situasjon eller tilgjengelig historikk. Det er definitivt viktig å mestre en slik form for analytisk og granskende tilnærming når en ønsker å belyse et sakskompleks.

I en sak som dette, der man på nytt skal vurdere om Viggo Kristiansen er skyldig eller uskyldig dømt, er selvfølgelig det juridiske aspektet høyst nødvendig å få belyst så godt som overhodet mulig. Alle berørte parter skal, så langt som det er mulig, føle at rettssikkerheten er tilstrekkelig godt ivaretatt.

Saken er gjenåpnet, etterforsket på nytt og en innstilling er nå oversendt Riksadvokaten og de involverte partene venter på den endelige konklusjonen. Det er imidlertid uklart om det i kjølvannet av dette vil bli reist ny sak mot Jan Helge Andersen.

I mellomtiden kan vi lese reportasjer, kronikker og se innslag der ivrige journalister setter lys på noen av puslespillbrikkene og forsøker å lage et «visuelt bilde» av det en tror blir fasiten.

Vi står her ovenfor en sak med to ulike historier der vi vet at den ene av historiene som fortelles er sann mens den andre historien er basert på en grov løgn. Vi vil, på tross av denne ny etterforskning, aldri få fasiten på hva som skjedde denne skjebnesvangre dagen i Baneheia.

For meg har det derfor blitt påtvingende nødvendig å ta stilling til hvilken historie jeg skal tro på ut fra et personlig ståsted rent etisk og moralsk. Og hvilken virkelighetsbeskrivelse jeg tror på handler til sjuende og sist om tillit. Min subjektive tillit! Så tror jeg etter hvert fler og fler blir nødt til å gjennomføre samme «moralske øvelse» og velge hvem som forteller den hele og fulle sannheten. Jeg har, ikke overraskende, falt ned på følgende som for meg er viktig å «proklamere» før selve fasiten foreligger: Jeg tror, fra dypet av mitt hjerte, at Viggo Kristiansen har snakket sant hele tiden når han, fra dag en, har holdt fast på sin forklaring om at han var i bua da drapene skjedde. Så håper jeg flere enn meg tør å ta den selvransakelsen det er å faktisk velge hvem som er troverdig i denne saken.

Innlegget er forkortet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.