Arbeid er nøkkelen til bedre levekår

De siste ukene har det blitt diskutert om levekårsutfordringene på Sørlandet svartmales.

Det er en interessant debatt, men den viktigste diskusjonen er hva vi kan gjøre for å bedre levekårene i regionen. For uansett hvordan vi snur og vender på det, kommer vi ikke unna det faktum at vi har flere utfordringer som vi trenger å finne gode løsninger på. I dag er en for stor andel av Kristiansands innbyggere under 30 år verken i utdanning eller arbeid.

Høsten 2021 startet programmet Flere i Arbeid. Programmets mål er å finne en mer treffsikker måte å hjelpe ungdommene våre til å fullføre skole og komme i jobb.

NAV, regionalt næringsliv, fylkeskommunen, Kristiansand kommune og akademia leter sammen etter løsningen. Ved å utfordre etablerte systemer og praksis har vi siden oppstarten av programmet funnet ut mer om hva som virker, og hva som ikke virker. Her er noe eksempler på hvordan vi jobber:

• Vi lytter til ungdommen når de sier de går seg vill i systemet, og ber oss om å slippe å forholde seg til mer enn én kontaktperson.

• Mange trenger tid til å finne trygge relasjoner og tilhørighet. Det er ofte enklere å få opplæring og kvalifisere seg til fagbrev på arbeidsplassen, fremfor skolebenken. Det er også en god oppskrift for mange arbeidsgivere.

• Gjennom arbeidstrening og opplæringsløp på sykehjem i kommunen gis det tilpassede oppgaver som kan lette på arbeidet til fast ansatte, samtidig som ungdommene våre kan få muligheten til å ta fagbrev som helsefagarbeider.

• Næringsforeningen og NAV samarbeider tett for å gjøre det enklere for bedrifter å rekruttere, følge opp og ansette unge som i dag står utenfor.

• Kommunen ønsker også å ta et større ansvar for å ansette unge som står utenfor. Derfor har vi søkt Kommunal – og distriktsdepartementet om å bli forsøkskommune, slik at vi kan teste ut direkte ansettelser av kandidater som til vanlig ikke kvalifiserer til jobb i offentlig sektor.

Svaret på om vi klarer å snu trenden, har vi ikke ennå. Det koster både tid og penger å finne løsninger på komplekse samfunnsutfordringer. Men det koster enda mer å la være, både for den enkelte og for samfunnet.

Å inkludere flere i arbeidslivet handler om mer enn bare økonomi for samfunnet og levekår for den enkelte. I Norge – og i Agder – har vi et demografisk regnestykke som ikke går opp. Parallelt med behovet for å få flere i arbeid, blir årskullene mindre og flere eldre. Det betyr at vi rett og slett går tom for folk før vi går tom for penger.

Gro Harlem Brundtland sa at alt henger sammen med alt. Det som er sikkert, er at veldig mye henger sammen med arbeid. Å få flere i arbeid er trolig det viktigste grepet vi kan ta for å redusere forskjeller og fattigdom. I tillegg er tilhørighet til arbeidslivet for de aller fleste bra for helsen. Arbeidsplassen er en viktig sosial arena, og et sted å være en ressurs i et fellesskap. Det gir mestring og tilhørighet, og forebygger blant annet ensomhet og psykisk uhelse.

Innsatsen vår for å få flere i arbeid er også en innsats for kommende generasjoner. Barn som vokser opp i familier hvor ingen av foreldrene er i jobb har generelt færre muligheter og flere utfordringer. Det er også høyere risiko for at de ikke fullfører skole og kommer i jobb, sammenlignet med barn med minst én foresatt inkludert i arbeidslivet.

Å støtte ungdommene våre til å fullføre skole og komme i jobb er dermed trolig det viktigste vi kan gjøre for å bedre levekårene i regionen og i Norge, både på kort og lang sikt.