Forent i forskjellighet

Fylkesleder i Vest-Agder Nei til EU, Tom Kjetil Murberg, har et innlegg i Fædrelandsvennen 16. februar hvor han imøtegår min fredagskommentar samme sted 1. februar. Der tok jeg til orde for at Norge, gitt dagens internasjonale situasjon, bør søke om medlemskap i EU.

Ett av Murbergs argumenter for at Norge ikke bør bli medlem av EU er at «det er store indre motsetninger innad i EU basert på ulike interesser og ulik historie (Øst-Europa, Middelhavsområdet, Nord-Europa)». Ja, det er store indre motsetninger i EU. Ingen tvil om det. Men hva er løsningen på slike utfordringer?

Jeg leser for tiden en bok av Elisabetta Cassina Wolff med tittelen Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa fra 1789 til 2019. Wolff er tilknyttet C-REX, Senter for forskning på ekstremisme ved Universitetet i Oslo, og ett av hennes hovedpoenger er at det i forkant av både første og andre verdenskrig blusset opp slike store indre motsetninger på det europeiske kontinentet, og at dette var en medvirkende årsak til de to verdenskrigene.

I dag er de tre delene av Europa Murberg trekker frem – øst, middelhavsområdet og nord – forent i et sterkt og forpliktende samarbeid i EU. De er, som det heter i Unionens slagord blitt «forent i forskjellighet».

I en tid hvor krig og konflikt igjen ser ut til å vokse frem i våre nærområder, vil det definitivt være i Norges interesse å være tett integrert i det politiske samarbeidet som foregår i EU snarere enn å stå på utsiden. Ikke minst når vi ser at EU og NATO styrker sitt strategiske samarbeid for å sikre de grunnleggende demokratiske verdiene begge disse alliansene bygger på.