Kløvertun legges ned?

Mange innbyggere i Kristiansand kommune har kjennskap til både Kløvertun Rehabiliteringssenter og Valhalla Helsesenter gjennom personlige erfaringer: noen i nær familie eller nettverk har vært pasienter ved disse stedene.

Vi kjenner Valhalla Helsesenter som et godt og trygt sted (korttidsplass) for personer som trenger medisinsk etterbehandling og enkel mobilisering etter akutt sykdom som førte til funksjonstap før de kan reise hjem enten selvstendig eller med videre kommunal oppfølging i hjemmet. Valhalla gir også god, terminal pleie i livets aller siste sluttfase.

Men Valhalla Helsesenter er per i dag ikke egnet som rehabiliteringssenter/enhet. Kløvertun kjenner vi som Kristiansand kommunes døgnrehabiliteringstilbud for de som har hatt et større funksjonstap etter akutt sykdom eller skade og har behov for tverrfaglig rehabilitering, der kompleksiteten ikke tillater at rehabiliteringen kan foregå i pasientens hjem.

Lokalene i Kløvertun Rehabiliteringssenter egner seg godt for kommunal døgnrehabilitering: Det er lyse pasientrom som er tilpasset nedsatt funksjon, gode treningslokaler, spiseplasser, kontorer og møterom som kreves for godt samarbeid i tverrfaglig team samt uteområder som kan brukes i rehabiliteringen.

På nettsiden til Kristiansand kommune under Kløvertun Rehabiliteringssenter står blant annet: «Rehabilitering handler om målrettet samarbeid mellom deg, dine pårørende og et tverrfaglig team for at du skal mestre livet best mulig etter sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse». Lokalene i Kløvertun Rehabiliteringssenter legger således godt til rette for god organisering av kommunal rehabilitering.

Vi forstår at ledelsen i Kristiansand kommune må vurdere tiltak når den økonomiske situasjonen er så stram som vi har fått høre. Hvis døgnrehabilitering flyttes må det settes noen absolutte krav for at rehabiliteringstilbudet og den tverrfaglige kompetansen ikke pulveriseres: rehabiliteringsenheten må organiseres i egen enhet (samlet) med dedikerte tverrfaglige team med rehabiliteringskompetanse, teamrom for tverrfaglige møter, samorganiserte kontorplasser for de ansatte, treningsfasiliteter ute og inne, mulighet for måltider i felles spisesal. Oversiktlige omgivelser, slik at pasienten har mulighet til å finne fram selv. Dette som en forberedelse til å klare seg mest mulig selvstendig hjemme.

Vi som har jobbet i helsevesenet noen år, har opplevd at rehabiliteringsavdelingene i spesialisthelsetjenesten har kuttet ned mange senger da samhandlingsreformen slo inn i 2012. (I Sørlandet sykehus ble 18 rehabiliteringssenger kuttet). Rehabiliteringsoppgaver ble overført til kommunene.

Siden har samarbeidet med kommunene på Agder fungert godt; det er etablert et bredt spekter for rehabiliteringsmuligheter: spesialisert rehabilitering Sørlandet sykehus, kommunal døgnrehabilitering i kommunene (Kløvertun i Kristiansand), korttidsplasser, hverdagsrehabilitering i hjemmet. På våre tallrike foredrag lokalt, regionalt og nasjonalt om rehabilitering kunne vi skryte av dette mangfoldet om individtilpassede rehabiliteringstilbud.

Vi i spesialisthelsetjenesten har opplevd godt samarbeid og god flyt og ikke minst: trygge og gode rehabiliteringstilbud for pasientene på Agder inkludert Kristiansand.

Hvis Kristiansand kommunes døgnrehabiliteringstilbud flyttes til en lokalisasjon som ikke oppfyller ovennevnte absolutte krav, så er det stor fare for at det samlede rehabiliteringstilbudet i Kristiansand kommune svekkes. Dette igjen vil kunne føre til at pasienter som trenger kommunal døgnrehabilitering for eksempel etter hjerneslag, må få sitt rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten istedenfor. Da vil behovet for rehabiliteringssenger i Sørlandet sykehus øke og oppgaver som i dag er kommunale tilbakeføres til spesialisthelsetjenesten – dette er stikk i strid med samhandlingsreformens intensjoner. Vi er bekymret for utviklingen og håper at Kristiansand kommune tar denne bekymringen på alvor!