«Hvis jeg blir frisk, mister jeg stønad. Dette stresset tror jeg kan gjøre det vanskelig å fokusere på å faktisk komme seg tilbake til samfunnet.»

«Jeg føler at jeg må bevise hvor dårlig jeg er når jeg snakker med veileder. Sånn bare for at de skal forstå at det ikke er fordi jeg ikke vil. Alt jeg vil er jo å jobbe.»

«Ytelsene i dag gjør folk sykere, uselvstendige og ute av stand til å ta ansvar for egen økonomi og hverdag. Noen blir redde for å bli friske.»

Dette er blant svarene vi fikk da NAV Agder og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter samlet 110 ungdommer til høringsinnspill før den nye Ungdomsgarantien ble vedtatt tidligere i år. Påfallende mange unge kom med liknende tilbakemeldinger.

Vi kan være stolte av et sosialt sikkerhetsnett som prioriterer at ingen skal stå uten inntekt. Samtidig ser vi at stadig flere faller utenfor arbeidslivet. Urovekkende mange faller utenfor i ung alder.

Øyvind Vedal

Stortinget vedtar hvilke velferdstjenester vi skal ha og kriterieriene for å få hjelp og penger fra staten. Vi i NAV er satt til å utføre dette. Ved å møte menneskene som trenger NAV og våre tjenester, får vi imidlertid en unik innsikt i hvordan beslutninger påvirker menneskene og samfunnet. Derfor blir det en naturlig del av det samfunnsoppdraget NAV er gitt også å spørre dem som trenger oss hvordan vi best kan hjelpe.

Ungdomshøringen vi gjennomførte i Kristiansand gav oss mye å tenke på. Unge mennesker fortalte åpent om en tøff hverdag, både psykisk, sosialt og økonomisk. For mange handler hverdagen i stor grad om å bevise at de er syke nok til å kvalifisere for arbeidsavklaringspenger. Pengene til husleie, mat og klær avhenger av at de kan dokumentere at de er syke nok til å motta støtte. «Mitt beste er ikke godt nok og mitt verste er ikke ille nok», sier en av ungdommene.

Fra vi er små barn avhenger hjelpen vi får fra velferdsstaten i stor grad av helsen vår. I barnehage og skole er en diagnose inngangsporten til ekstra ressurser i avdelingen og klasserommet. Slik fortsetter det når vi blir 18 og eventuelt trenger hjelp fra NAV. Med få unntak er pengestøtte knyttet til at vi kan dokumentere at helsen vår hindrer oss helt eller delvis i å jobbe.

Ungdommenes budskap til NAV og politikerne var tydelig. Mange opplever et voldsomt stress ved å hele tiden dokumentere at de er syke nok til å få penger. Vi trenger å få de grunnleggende behovene dekket, mat, klær og et sted å bo. Så kan vi tenke på alt det andre. Mange NAV-veiledere forteller om det samme fra møtene med mennesker som trenger støtte fra NAV. «Det blir vanskelig å snakke om jobb og utdanning. Hele møtet går med til det som må ordnes for at de skal føle seg trygge på at de får pengene de trenger hver måned.»

Når fokus på helse blir så viktig, gjør det også noe med hva du tenker om deg selv. Sykdommen, den dårlige helsen og manglene, blir en stadig viktigere del av den du selv tenker du er. Identiteten din. Hadde samfunnet som helhet tjent på at ressurser og muligheter fikk større plass?

Det er ikke bare vi i NAV som ser dette. Forskere problematiserer den betydningen helse har for plassen vår i velferdssystemet. Forskningsleder Tonje Fyhn i NORCE har i mange år forsket på og kartlagt arbeidsdeltakelse og velferdstjenester i Norge. Da Ungdomsgarantien var oppe til debatt under Arendalsuka i år, pekte Fyhn på koblingen mellom helse og arbeid. Hun mente medisinske diagnoser tillegges for stor betydning for unge menneskers muligheter til et liv i arbeid: - Diagnose fra en lege blir endestopp i arbeidslivet for mange. Men helsen er dynamisk, så diagnose er egentlig ubrukelig for å si hvor mye en person kan jobbe framover. Vi undervurderer sosiale problemer og overvurderer hva en diagnose har å si for evnen til å jobbe, uttalte Fyhn.

Antallet unge uføre fortsetter å øke. Er tiden inne for å tenke gjennom noen av dagens velferdsordninger på nytt?