Siden ”Vilhelm Krag-selskapet” ble stiftet på Sørlandets 90-årige gebursdag den 16. mars 1992, har en del medlemmer hvert år hatt for vane å forære noen roser til landsdelens velgjører på den dagen som han selv kom til verden. Det skjedde i Madam Hamres hus på Torvet – Julaften 1871.

Så også i år. Men nei, den gikk ikke. Vi listet oss ut på glatta, isete og grått i været – til tross for den store dagen – for å nå ut til Krag der han sitter, langt ute i sitt snart toårige ”midlertidige oppholdsted” på brygga på Lagmannsholmen – til presis klokka 12. Men altså nei!

Vi fant området avsperret. De som hadde satt opp de høye, men gjennomsiktige gjerdene, kunne så visst sine ting: Til og med jeg selv, som tror jeg fremdeles er veldig sprek, kunne ikke forsere sperringene. Ikke klarte jeg å svinge meg rundt gjerdet aller, aller ytterst på bryggekanten mot Kilden, for der var det jammen farlig og speilglatt. Ikke komme over, ikke krype under, ikke en eneste sprekk jeg kunne smyge meg gjennom. Ikke var det noen robåt i nærheten jeg kunne kapre for anledningen for å bringe ut buketten til vår venn! Ikke kunne vi få tak i Pølserotta oppe i Bryggebakken heller, som Krag så festlig skriver om i ”De skinnende hvide seil”, den boka vi har gitt ut i ny utgave (1931/2011). Ei heller nyttet det som i hine hårde dage å lokke den med et stykke deilig ”Æblekage”, den dukket ikke opp, forresten har jeg hørt noen rykter om at Pølserotta pga visse uenigheter har rømt ut til Søgne? Hva så med ”Latinerskole-tampane og Almueskole-tippane” som Krag også skriver om på Odderøya, det er jo bare rett over bukta? Nei, ikke de heller, de går vel igjen der ute med sin ørkesløse indianerkrig, akkurat som vi stadig hører om vonde omstendigheter fra den store verden nå innunder jul.

Begivenheten med rosenedleggelsen har forresten noen ganger vært omtalt i avisen og ofte avertert. Derfor trodde vi på veien utover at den store hutrende folkemassen vi møtte, faktisk var på vei til denne store begivenheten: Endelig skulle det bli masse kristiansandere med på rosenedleggelsen og gi Krag den ære han fortjener! Men så viste det seg at det bare var østtyskere på vei til cruisebåten, i flokk og følge, en jeg snakket med, var fra Leipzig. Dessverre var dette en trist dag å besøke vakre Kristiansand, ordentlig surt, kaldt, glatt (men strødd) og regnfullt. Mange stengte butikker, øde i gatene, men han etterlyste det lille turisttoget som kjører rundt i Kvadraturen: ”Leider nicht auf Weihnachten”, sa vi.

Men så var det Vilhelm Krag! Nå må Bystyret sannelig snart få bestemt seg hvor denne mannen skal ha sitt permanente oppholdssted! Skal vi si at på 17. mai 2024 skal vi som elsker Krag og beundrer hans verk for landsdelen og byen, få anledning til å legge ned rosene da? Jeg bare spør! En beklagelse fra Havnevesenet eller hvem det nå er, hadde kanskje vært på sin plass? Den myndige Krag hadde vært harm, hadde han selv opplevd dette. Ok at dere sperrer av om det er nødvendig, det skjønner alle, men altså ikke den offentlige tilgangen til Vilhelm Krag-statuen på julaften klokka 12.