Imidlertid er det andre faktorer som forsterker og øker effekten av disse sesongbaserte årsakene. Dette kom nok litt i bakgrunnen i selve saken.

Vi mennesker spiser oss nemlig i stadig økende grad inn på dyrenes leveområder. Veibygging, boligfelt, industriområder og annen infrastruktur stjeler areal fra våre firbente medskapninger.

Her i Norge har vi lenge hatt en formening om at vi har «evig» natur å ta av. Det stemmer at vi har relativt mye natur i Norge, men den er langt fra uberørt. Det er også slik at områder som stykkes opp og deles av vei eller annen utbygging, i etterkant fremstår som mindre enn summen av bitene som er igjen. Et arealkrevende dyr som elg, som fra naturens hånd og i kraft av sin natur trenger store områder for å beite, finne make og formere seg, vil da være ekstra utsatt for påkjørsel.

Legges bolig- eller industriområder der det før var skog, vil det være økt mulighet for at elgen forviller seg opp på garasjetaket eller at det blir kamp mellom elgokser i blomsterhagen.

Nå er det ikke slik at elgen i garasjeanlegget i Arendal nødvendigvis er der fordi garasjen ligger i et tidligere beiteområde. Men totalt sett vil mindre natur, mindre areal til disponering for viltet vårt og stadig økende inngrep, utgjøre et nett av funksjonelle sperringer og ledelinjer som begrenser viltets bevegelsesrom.

Noen ganger kan disse faktisk fungere som korridorer i en labyrint der viltet til slutt ender i et befolket område det ikke finner veien ut av. Når det slik som på høsten er mye folk i skogen som skaper bevegelse, forsterkes effekten. En elg som merker at handlingsrommet begrenses og som utsettes for stress, blir redd og usikker. Det kan ha tragisk utfall.

68 prosent av jordens dyreliv er forsvunnet siden 1970-tallet. Altså i løpet av levetiden til en gjennomsnittsnordmann.

Regjering, fylkeskommune og kommuners satsing på arealregnskap for å få oversikt over hvor mye som er bygget ned og hvor mye man eventuelt har «til gode» før det bør være full stopp, er ett virkemiddel for å avhjelpe situasjonen. Imidlertid bør først og fremst føre-var-tankegang ligge til grunn dersom man vurderer å bygge ned natur.

Målet om arealnøytralitet er et viktig mål for å ta hensyn til en natur som stresses fra mange kanter, enten det er minskende leveområder, tap av naturmangfold eller klimaendringer.

Denne uken kunne Verdens naturfond (WWF) melde at 68 prosent av jordens dyreliv er forsvunnet siden 1970-tallet. Altså i løpet av levetiden til en gjennomsnittsnordmann.

Klimaendringene er her, og ekstremværet som påvirker oss, påvirker i enda større grad vår levende natur. Tørke, ekstreme regnskyll, kraftig vind, uvanlig varme temperaturer og unormalt store snømengder gjør livet vanskelig for faunaen. Dyr kan ikke ta på seg en ekstra genser eller skru på aircondition. Det er viktig for elg og annet vilt at det er plass til å forflytte seg dersom et leveområde blir midlertidig eller permanent forringet på grunn av klimarelaterte faktorer. Dette gjør det enda viktigere å ha en føre-var- holdning til nedbygging, der eventuelle konsekvenser – også for vilt – blir hensyntatt.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.