I tillegg til gode leserinnlegg fra andre ME-syke og noen gode artikler på blant annet TV2 har dessverre mye av fokuset handlet om «det harde debattklimaet», og at såkalte fagpersoner er redd for å snakke ut om andre forklaringsmodeller for ME enn det ledende forskere på feltet bruker.
Morgenbladet skriver fredag at ME-forskere har avholdt seminar i hemmelighet og krevd vakthold og politiberedskap mot «ME-aktivistene».
Hva er det som gjør at debattklimaet oppleves så hardt? Leder av ME-foreningen sier det er rart at ME-syke ikke er sintere, og jeg kunne ikke vært mer enig. At uvitende driver med synsing (les: Eia og Sagen) er frustrerende nok, men det er når forskere og andre som driver med alternative behandlinger får stor innflytelse på både NAV og helsevesenet det kan bli farlig.
Når deres holdninger om at man kan tenke seg frisk rår, så kan det påvirke hvordan man blir møtt av leger, og det gjør møtet med NAV vanskeligere enn det trenger å være. Er det da aktivisme og et hardt debattklima når en sårbar pasientgruppe ønsker å forsvare seg og tale sin sak om at ikke ønsker å måtte gjennomgå tiltak og behandlinger som gjør en sykere?
Og hvem er det som tjener penger på at LP, en alternativ behandling til ca. 20.000 kr, blir ansett som valid? Det er ikke uventet at de med økonomiske interesser ønsker å stilne dem som taler imot.
Vi har ingen klare biomarkører på sykdommen enda, men årevis med forskning og erfaringer gjør det tydelig at det handler om en multisystemisk, fysiologisk sykdom som kan ramme en svært alvorlig, og det er lite som tyder på at kognitiv terapi hjelper.
Jeg ønsker meg en forklaring på hva som gjør oss syke, og jeg ønsker meg effektiv behandling, men innen vi får det, er alt jeg ønsker et helsevesen som tar meg på alvor og velferdsordninger som ikke gjør meg mer syk. Det er verdt å kjempe for.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.