Allikevel skal det spares penger. Alle områder er berørt. Ifølge tertialrapporten for helse og mestring som er framlagt for 2023, skal tjenester ligge på det minste forsvarlige nivå.

Hva som er forsvarlig er en størrelse som ikke er målbar, men det følger av forsvarlighetskravet at tjenester skal holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Etter tolv år med et alvorlig sykt barn vil vi si at Kristiansand kommune ikke holder et forsvarlig nivå på sine tjenester. Og det er de aller svakeste barna som betaler prisen i form av dårligere livskvalitet, lite tilsyn og påførte smerter på grunn av at tjenester er tilpasset kommunen og ikke de som mottar tjenestene. I tillegg kommer den ekstra belastningen for barnets familie når tjenester ikke ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Vår erfaring er at ingen tjenester endres uten kamp, selv når barnet blir eldre eller når helsetilstanden endres.

Det rimeligste for kommunen er å ikke yte tjenester i det hele tatt.

La oss ta et eksempel: Fra 1. august 2022 har det vært en lovfestet rettighet om barnekoordinator. Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c. Kommunen har plikt til å oppnevne barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a. Det innebærer at det er den kommunale helse- og omsorgstjenesten som skal oppfylle retten til barnekoordinator.

Etter tolv år med et alvorlig sykt barn vil vi si at Kristiansand kommune ikke holder et forsvarlig nivå på sine tjenester.

I Kristiansand kommune er det ingen familier som har fått tildelt barnekoordinator. Det ble ansatt tre personer i stillinger for de midlene kommunen fikk til formålet, men enn så lenge er de satt til andre oppgaver i kommunen.

Vår familie hadde sårt trengt bedre koordinering. I tolv år har vi hatt et svært sykt barn. Dette barnet er nå gått over i terminal fase. Vi har behov for endring og samordning av tjenester. Vi har individuell plan og koordinator, men dessverre har ikke dette fungert. Det mangler samordning mellom spesialisthelsetjeneste, fastlege og kommunal helsetjeneste. Selv om barnets helse endrer seg, så blir ikke individuell plan oppdatert. Ingen er der for å koordinere.

Et annet eksempel fra tertialrapporten er å stramme inn på kompetansehevende tiltak. Manglende vedlikehold og bygging av kompetanse vil føre til dårlig kvalitet på tjenestene. Med så høy turnover som man har i kommunen er det ikke rart at det blir mange avvik. Kunnskapen “sitter ikke i veggene”, det sitter i hodet til den enkelte. Når en tredjedel av staben byttes ut forsvinner også mye kunnskap ut døren. Og det bidrar heller ikke til å rekruttere og beholde personale, snarere tvert i mot.

Derfor er det beklagelig og trist at Kristiansand kommune velger å spare for å komme i vater økonomisk for helse og mestring fremfor å tilføre et utarmet område tilstrekkelig med midler. Like beklagelig er det at våre folkevalgte ikke har kunnskap eller oversikt over feltet til å kunne ta gode beslutninger. Tertialrapporten er en rystende lesning. Den sier noe om hvor dårlig det står til i sektoren helse og mestring i Kristiansand kommune. Det er mennesker det handler om.