En skal vokte seg vel når de gamle kvesser knivene og omgir seg med klakører. Det tør være kjent for de fleste byfolk at man ikke bærer kniv på offentlig sted, så hva de skal bruke knivene til i reverseringskampen er ikke godt å vite.
Også denne gangen arrangerte aksjonsgruppa «Ja til Songdalen kommune» et lukket folkemøte på Nodeland for sin egen menighet hvor heller ikke de troende hadde motforestillinger. Jeg har selv erfaringer for å bli klubbet ned på et av deres tidligere møter. Ganske overraskende og ubehagelig. De trives best i sin boble uten allmenn ytringsfrihet og dialog mens de lovpriser demokratiet og selv krever å bli hørt. Forstå det den som kan.
Igjen er deres budskap fritt for fakta og preget av synsing.
Magne Jortveit virker til å ha tatt for mye Møllers tran når han i sin appell sier at «mange glemmer at innbyggerne i Songdalen aldri har sagt ja til å bli en del av Kristiansand. Det de sa var at de ville bli med inn i storkommune dersom Søgnes innbyggere sa ja». Hvis Magne Jortveit hadde vært edruelig, hadde han, basert på SSB-tall også gitt uttrykk for at 44,6% var villige til å forlate Songdalen og at flertallet på nei til sammenslåing på 54,4% utgjorde 20,5% av de stemmeberettigede. Forklaringen på dette er at bare 39,6% av de stemmeberettigede avgav stemme og at hjemmesitterne utgjorde 63% av de stemmeberettigede.
Min klare oppfordring til de av oss som ikke vil gjennomføre en meningsløs reversering er at denne gangen må vi mobilisere og avgi vår stemme for fortsatt å være en del av Kristiansand.