For unge familier der begge foreldrene ønsker å jobbe fulltid, noe man også ønsker politisk, er det vanskelig å få dagene til å gå rundt når man har flere barn. Man ønsker at kvinner skal føde flere barn, gjøre karriere, ta lederstillinger og gjerne også verv. Når man i tillegg ønsker at det skal fødes flere barn i Norge, er avviklingen av ordningen også svært kritisk for dem som er avhengig av avlastning i hverdagen.

Nå skal man altså avvikle ordningen som for mange har gjort det mulig å kombinere alle disse tingene, samtidig som man har flere barn. For som oftest vil det være kvinnene som jobber mindre dersom familien ikke får det til å gå rundt. Avvikling av ordningen vil dermed medføre store konsekvenser for norsk likestilling. Flere kvinner vil i verste fall måtte gå ned i stillingsprosent, og langt flere vil oppleve at hverdagskabalen blir vanskelig å legge.

LO-lederens betegnelse av hva ordningen er, har ingen rot i virkeligheten. Aupairene har ikke slavekontrakter. De har gratis kost og losji, jobber inntil 30 timer i uken, får gratis norskkurs og får lommepenger på 5900 kr i måneden. Mange av dem sender pengene til en syk far, eller til utdanning for yngre søsken i hjemlandet. Mange aupairer som er i Norge, og kommer fra Filippinene, har først vært i en av gulfstatene, hvor de ble behandlet som slaver, deretter kom de til Danmark og så Norge.

Når Norge stenges, blir Danmark, pluss dårlige vilkår i en gulfstat, alternativene. Aupairene kommer fra dyp fattigdom, store familier og dårlig med jobbmuligheter, ofte selv om de har utdanning. Norge kan for mange av disse menneskene bety en avgjørende forskjell.

Selv om det er sjelden, er det noen eksempler på at vertsfamilier har utnyttet eller behandlet aupairer dårlig. Dette er uakseptabelt, og det er viktig å gi tilstrekkelig opplæring og støtte til aupairer, og ikke minst ha en nøye utvelgelse av vertsfamilier. Klare grenser og beskyttelsesmekanismer må også etableres for å forhindre at aupairer blir utnyttet eller overarbeidet. Det er nødvendig å ta ansvar for å beskytte sårbare personer, og sikre rettferdig behandling for alle involverte parter.

Ordningen har sine svakheter, som alle andre ordninger. Men det er naivt å tro at en avvikling fører til at dette forsvinner. Tvert imot øker det sannsynligheten for svarte arbeidsmarkeder. Det er ingen av partene tjent med. Man bør heller tydeliggjøre regelverket, slik at det er lettere for vertsfamiliene og aupairene å få hverdagen til å fungere sammen.

Om målet er bedre rettigheter og tryggere vilkår, må dette skje gjennom statlig kontroll og regulering. Denne kontrollen mister man når staten sier fra seg kontrollen.