Du her helt rett i at jeg går tøft ut. Jeg skrev «Apartheid i Norge» med spørsmålstegn etter, og jeg ser av kommentarene på Fvn nett at flere overser spørsmålstegnet, og tror at jeg mener at Norge er Apartheid-stat.

Det er jo ikke tilfellet, det er et stykke vei å gå før en stat blir det.

I ditt tilsvar tar du opp din erfaring med egen offentlig skole og forkynnelse i skolen, og hvordan barna fra Samfundet skole bare var barn du så og ikke kunne bli kjent med.

Nettopp den erfaring som du beskriver, er et godt eksempel på en skole av sin tid.

Du opplevde kristen forkynnelse (eller var det kristendomsundervisning i hva kristendom er?) og du synes det ble for drøyt, og at dagens skole er bedre. Men hadde du noe alternativ, eller ønsket du det?

Uansett, en offentlig skole vil alltid være som et barn av sin egen tid, og jeg tenker at det er bra at det er alternativer hvor foreldre kan velge en annen skole for sine barn. Det er mange eksempler på at barn som har skiftet, skole har fått en helt ny hverdag og tro på seg selv.

Slik bør det også fortsatt være med tros- og livssynssamfunn. Skal de få statsstøtte, bør alle få likt i forhold til antall medlemmer. Gjør vi noe annet, betyr det at noen skal betale samme skatt, men ikke får samme rettigheter som alle andre har.

Hvilket samfunn har vi da?