Argumentene er mange på begge sider og temperaturen er høy. Det er bra. Det viser demokratiet fra sin beste side. Engasjement er en forutsetning for politikken og dens vedtak. Det som skader politikken er hvordan engasjementet tas i mot og hvordan man håndterer uenighet. I et demokrati er det heldigvis ingen krav til saklighet, men det hjelper godt for å få gjennomslag og minske konflikter.
Oppdelingssaken er en av de mest opplyste sakene i Kristiansands politikkens historie. Alle politiske partier er godt opplyst, Statsforvalteren har hørt og vurdert. Stortinget har sagt sitt. Bystyret likeså. Media lokalt, regionalt og nasjonalt har behørig omtalt prosessen og innholdet. Altså har prosessen vært svært demokratisk, selv om jeg mener det har vært dårlig håndtert av departementet, som etter mitt syn har hatt større oppmerksomhet på motstanderne av én kommune enn på helheten. Det mener jeg et departement burde hatt og derfor var det synd at ikke ministerne i større grad tar innspill fra de demokratisk valgte organene i regionen mer på alvor. Det har skapt unødvendig støy og bidratt til å skjerpe frontene mer enn nødvendig. Men det er ikke udemokratisk, det er (uklok) utøvelse av politisk makt.
Nå er det virkelig folkets tur. Hva vil engasjere dem til å stemme? Jeg håper ikke mobiliseringen blir størst hos de som vil ha endring, slik det ofte er.
I politikken er det ikke særlig engasjerende å snakke om kommuneøkonomi. Det vekker ikke de store følelsene, det er for mange ledd mellom det politiske språket og folks hverdag. Men kommuneøkonomi er fullt av følelser. Det er der skuffelsen over at ikke mor får tilstrekkelig omsorg ligger. Det er der barnas sårbare følelse over mobbing og manglende oppfølging på skolen ligger. Det er der skammen over rusmisbruket flyter rundt. Det er der sinnet over dårlig brøyting og manglende søppelhenting får sitt utløp. De fleste følelser knytta til velferdstjenester ligger der.
Og kommuneøkonomi handler mest om følelsene til de mest sårbare. De som trenger omfattende og langvarig kompetent hjelp og omsorg fra flere kommunale og statlige tjenester.
Vår tid er nå. Nå handler om mangel på personell. Vi er rett og slett ikke nok folk til å dekke behovene for ansatte som skal bære velferden ute i kommunene. Vi har også store økonomiske utfordringer foran oss. Krig, høye renter, energikrise og en aktiv velferdsstat utfordrer våre felles velferdstjenester. Denne utfordringen løses best gjennom rettferdig utvikling av velferden gjennom mer samarbeid, sambruk og samhandling. Vi må ha en klok forvaltning av vår felles pengekasse, i kommunen og i Staten. Hva skal vi bruke pengene våre på i denne situasjonen?
Denne utfordringen er full av følelser, men også fornuft. Å holde hjertet varmt og hodet kaldt er en god leveregel i mange situasjoner.
Skal demokratiet virkelig fungere er det likegyldigheten som er dets største fiende. Selv om du ikke er spesielt opptatt av saken, selv om du tenker at dette egentlig er politikernes ansvar, så er det også ditt.
Så du som synes det egentlig fungerer bra sånn som det er og ikke klarer å engasjere deg særlig i debatten så er min oppfordring til deg at du deltar i folkehøringen. Demokratiet trenger også deg.