Klimautvalget har lagt fram sin rapport om et lavutslippssamfunn. Klimaavtrykket skal ned mot null og avgiftene må økes kraftig. Nasjonal transportplan foreslår, ikke bygg flere motorveier. Vi skal bli et nullutslipps-samfunn. Men dette vil ikke hjelpe oss noen verdens ting. Klima- og miljøtrykket må settes ute i verden. Der det virkelig forurenses. Vi er ikke en klode for oss selv.

Jeg har de siste 25 år reist som ryggsekkturist i Indokina, Afrika og Mellom-Amerika, mest med offentlig kommunikasjon. Bodd i områder der den fattige del av befolkningen bor. Kommet nær menneskets hverdag. Det jeg har sett, er søppel og plastikk.

På en konferanse med daværende miljøvernminister Barth Eide opplyste han at to land i verden virkelig hadde satt miljøet på agendaen. Ett av dem i Afrika, Rwanda. De hadde innført bæreposer av papir i kjøpesentra. Der handler de rike. Sist jeg var der hadde de papirposer i kjøpesentra og butikker. Men hva hjelper dette. Når nesten alt som ble puttet opp i papirposen var pakket i plast. Hvor er miljøgevinsten?

I julen 2023 var vi i Kambodsja. Et fantastisk folk og land. Det vi så var plastikk og søppel overalt. Dette ser aldri våre ministre og politikere når de er ute på reise. De kjører fra flyplassen i diplomatbiler med sotet glass til 5-stjerners hotell og konferansesentra. Her finnes ikke søppel. Men kommer du noen kilometer utenfor er verden en helt annen. Søppel og plastikk kastes i diker, kanaler og tørre elveleier. Så kommer regntida, og dette renner ut i Mekong-elva, som renner ut i havet.

Jeg har reist med båt fra Saigon til Phnom Penh gjennom Mekongdeltaet. Det vi ser er søppel og plastikk på vei mot havet. I Phnom Penh var det montert bålpanner av betong i byen. Der lå plastikkflasker og alle typer plastikk. Når bålpanna var full ble det satt fyr. Miljøvennlig?

Skal vi få en renere klode må vi sette inn vårt klimaarbeid blant fattige land. Vår regjering må trykke på for å få rike forurensende land til og gjøre mer. Det hjelper så ufattelig lite hva vi gjør her hos oss.

Jeg har vært så heldig å jobbe i kraftforsyningen i 40 år – NVE, Statkraft og Statnett. Jeg var med på å profilere, tegne og plassere store master ute. Stamlinjenettet i Norge. Også i 1972 tenkte vi mye på miljø og natur når vi plasserte masten. Mange ble malt grønne og svarte for å ikke sees. Dette var på 70- og 80-tallet. Men så var det et «klokt» hode som fant ut at vi monterte monstermaster. Noe vi hadde gjort i 25-30 år, med norskprodusert stål. Plutselig ble det monstermaster på 90-tallet. Alle forlangte stopp. Statnett hadde tre linje/anlegg sentra. Flere steder ble det dannet lenkegjenger, og vi i Statnett ble sett på som miljøkriminelle. Vi kunne ikke gå med synlighetstøy med logo på. Alt skulle bort. Og slik ble det.

Jeg var selv hovedverneombud for hele Statnett og ble direkte fortalt at jeg var kriminell. Personlig ansvarlig for at linjer ble bygget. Dette var min virkelighet. Vi har brukt samme mastene og traseene i dag til oppgradering fra 300 kV til 420 kV. Noen har blitt forsterket og litt høyere. Men hva ser vi i dag? Vi skulle hatt flere linjer fra nord til sør og øst til vest. Dette fikk vi ikke lov til. Konsekvensen ser vi i dag.

Skal linjer bygges gjøres dette av utenlandske firmaer, med stål fra blant annet Tyrkia.

Og i dag ødelegger vi naturen med store vindmølleparker, vindturbiner på 250 meter oppe på topper.