Barentshavet er havet som ligger mellom Finnmarkskysten, Svalbard, Franz Josefs land og Novaja Semlja. Wistingfeltet er et område på havbunnen med påvist oljeforekomst. Det ligger ca. 30 mil nord for Finnmark og 19 mil sørøst for Bjørnøya. Vanndypet på stedet er ca. 400 m. Dette er dypt sammenliknet med de fleste andre oljeinstallasjonene våre.

Oljeforekomsten ligger bare 250 m under havbunnen, noe som gir liten buffereffekt hvis det skulle skje en utblåsning. Det er tøffe klimatiske forhold i området på vinterstid med mørke, vind, bølger og ising. Oljeoppsamling vil være vanskelig under slike forhold.

Det er dyrt å utvinne denne oljeforekomsten. Hadde det ikke vært for regjeringens gunstige oljeskattepakke, ville utvinning vært uaktuelt.

Barentshavet har ikke svart til forventningene når det gjelder funn av olje.

Wistingfeltet skal forsynes med landstrøm via kabel. Dette blir en lang og dyr kabel, og den vil tappe Finnmark for kraft. Feltet skal produsere olje i 30 år (til 2058), og det er åtte år etter at vårt samfunn skal være karbonnøytralt.

Feltet skal produsere olje i 30 år (til 2058), og det er åtte år etter at vårt samfunn skal være karbonnøytralt.

Hvorfor utvinner man ikke heller felter nær eksisterende infrastruktur i Nordsjøen og Norskehavet i de årene som er igjen av oljealderen? Det vil være langt billigere.

Barentshavet er et biologisk skattkammer, og ved riktig forvaltning vil det være matfatet vårt i tusenvis av år. Dette økosystemet er oppvekstområde for mange av våre viktigste kommersielle fiskearter, som norsk-arktisk torsk og lodde. Torsken (eller skreien) gyter langs norskekysten, og egg og larver driver nordover til Barentshavet. I begynnelsen lever torsken av plankton, deretter går den over til krill, reke og lodde.

Skreifisket i Vestfjorden har gitt oss inntekter siden middelalderen. Hyse og blåkveite er også arter som gir store fangster i Barentshavet.

Mange sjøfuglarter hekker rundt Barentshavet, og for dem er dette havet selve matfatet. Polarlomvi, lomvi, lunde, alkekonge, havhest og krykkje er avhengige av ressursene i Barentshavet. Bestandene av hver av de viktigste artene er anslått til en million par. De lever av plankton, krill, lodde og småsild.

Om høsten skifter fuglene fjærdrakt (de myter), og de er lite mobile i denne perioden. Polarlomvi fra Bjørnøya har et svømmetrekk rett forbi Wistingfeltet. Hannen, som ikke er flygedyktig pga. myting, svømmer sammen med fugleungen sin (de får bare en unge, og den er heller ikke flyvedyktig) til oppvekstområdet lengre øst. Vi vet at det skal svært lite olje til før fjærdrakten mister isolasjonsevnen og fuglen fryser ihjel.

Sjøfuglkoloniene på norskekysten fra Vesterålen og sørover er allerede sterkt svekket. Skulle det skje et oljeutslipp i Barentshavet, vil det kunne gå samme vei med bestandene i nord.

Våre såkalte ansvarlige politikere skal avgjøre om utvinningstillatelsen blir gitt. Hvor ansvarlige er de egentlig hvis de gir denne tillatelsen?

Barentshavet kan gi mat i generasjoner framover ved langsiktig forvaltning. Personellet som behøves til oljeutvinning i Barentshavet kunne vært ansatt i framtidsrettede, grønne næringer. Forbrenningen av oljen fra feltet vil gi klimautslipp lik fire ganger Norges årlige utslipp. Hvis klarsignal blir gitt for Wisting, er det ikke ansvarlig politikk på vegne av framtidige generasjoner.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.