Hvis samfunnet vil satse, er det mulig å hente varme til lys og oppvarming fra jorda. Jord-/bergvarme er en stabil og effektiv energikilde, og den er miljøvennlig og konfliktfri. Det trenger heller ikke være avskrekkende dyrt, men det er lite støtte å få til en slik investering, per i dag.

Vår tids «kraftmantra» fra de største partiene er «mer av alt – raskere». Det fins ulike prognoser for hvor mye ny kraft vi kommer til å trenge i framtida, men det presses på for voldsom utbygging, blant annet av vindkraft både på land og til havs, med den nedbyggingen av natur, og andre miljøproblemer, dette medfører.

Alle betaler inn ett øre per KWt kraft vi bruker, til Enova. Dette er felleskapets midler som skal brukes til å omstille Norge til et fornybart samfunn. Pengene må forvaltes og fordeles på en måte som fremmer virkelig grønn energiproduksjon, ikke grønnvasking av store selskapers mer eller mindre profitable prosjekter. Det trengs ei storsatsing på energieffektivisering og oppgradering av vannkraftverkene. I tillegg trenger vi å satse stort på kortreist energi.

Enovas totale støtte til solcelleanlegg har økt noe. Det som fortsatt får minimalt med støtte, er bergvarme. Dette er en svært energieffektiv teknologi. I motsetning til solkraft, er det en stabil varmekilde som bidrar mest i energisystemet når behovet er størst. Denne energikilden kan for eksempel egne seg godt i eldre borettslag som tidligere har brukt oljefyr og radiatorer. I nye bygg, enten det er boliger, skoler eller næringsbygg kan det være smart å satse på bergvarme, gjerne i kombinasjon med solcellepaneler.

Et annet godt argument for ei storsatsing, er arbeidsplasser. Det kreves dyktige ingeniører og andre folk innen borefag. Disse kan gjerne rekrutteres fra olje- og leverandørindustrien.

Asplan Viak har anslått at geotermisk varme kan erstatte 33 TWh strøm som brukes til oppvarming. Forskere har beregnet at Norge i dag bare henter ut 4 TWh, mens svenskene allerede henter ut 17 TWh. På Agder ligger vi bak resten av landet, selv om forholdene mange steder er gode for boring etter bergvarme.

Forskere har beregnet at Norge i dag bare henter ut 4 TWh, mens svenskene allerede henter ut 17 TWh.

Men det fins unntak. Risør kommune er i gang med flere gode prosjekter. Ved Søndeled skole er det boret varmebrønner som vil dekke oppvarmingsbehovet til både skolen og til kirka over veien. Dette vil gi store innsparinger på kommunens driftsbudsjett. Investeringen tar det noen år å betale ned.

Mange har gode erfaringer med å installere bergvarme i private boliger. Prisen avhenger av mye. Selve varmepumpa koster fra 120.000, ifølge Enova. Med installasjon og boring av energibrønn vil totale kostnader ofte bli 200- 300.000 kr.

Rødt på Stortinget jobber med å få prioritert kortreist energi og bergvarme, og har fått flertall for viktige punkter om kraftfull satsing på lokal energiproduksjon og -sparing. Dette må følges opp fra Enova. Rødt vil foreslå tiltak i kommunene og på fylkestinget.

Fylkeskommunen kan trø til med bergvarme og solkraft i egne bygg, og gi god energirådgivning til offentlige og private. Fylkestinget kan vedta en god, oppdatert energistrategi for Agder og bestille et godt regionalt kunnskapsgrunnlag og planverk på energi. Temaet må inngå i planveiledningen til kommunene.

Tenk om Enova kunne plante beina i bakken og omprioritere milliardene fra «havvindeventyret» til kortreist, grønn energi. Det er et paradoks at det ikke kjøres på for fullt innen jordnær, smart energisatsing. Kan det være fordi det ikke presses på fra store selskaper som er ute etter rask profitt på energi?