De argumenterer med at de har støtte i tallene fra Statsforvalteren. Men også der plukker de data slik at det passer deres egne meninger.

Her er mitt svar på Morten Mosberg sitt leserinnlegg «Uriktig fremstilling av Søgnes økonomi fra storkommuneforkjemperne» søndag 14.januar 2024.

«Kristiansand hadde ikke råd til å møte Søgnes modell og man landet derfor i all hovedsak på Kristiansands satser», skriver Morten Mosberg.

Ja, investeringskostnadene var så store at driftskostnadene måtte dras ned. Men det var ikke Kristiansand som «ikke hadde råd». Reduserte rammer til drift av skole og eldreomsorg, samt økt eiendomsskatt ble besluttet av Søgnes politikere i Høyre, FrP, V og KrF.

Aksjonsgruppa «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» lover at Søgne er ferdig investert, og at lånekostnadene raskt vil bli lavere i Søgne enn i Kristiansand. Sannheten er at Søgne har et investeringsbehov på ytterligere minst 1 milliard!

Andelen mennesker over 80 år vil øke med hele 168 % i Søgne frem mot 2040 mot 112 % i landssnitt. Søgne vil få stort behov for enda flere omsorgs- og sykehjemsplasser om få år. Enda større investeringer, enda større lån. Et nytt omsorgssenter vil koste fra 300 til 800 millioner kroner, avhengig av størrelse.

«Renseanlegget i Høllen brukes bevisst for å svartmale oppløsningsdebatten», hevder aksjonsgruppa. Kostnadsestimatet som ingeniøretaten har gjort på 500 millioner for nytt renseanlegg er alt for høyt, hevder de.

I Grimstad ble nytt renseanlegg prosjektert og vedtatt av kommunestyret i desember 2021. Det skulle koste 340 millioner. I 2022 kom saken tilbake til kommunestyret med en sprekk på 456 millioner kroner, nå var kostnaden 796 millioner. Og det ender ikke der. Nytt avløpsdirektiv fra EU gjorde at politikerne nok en gang fikk prosjektet tilbake, nå i 2023. Nytt estimat for renseanlegget er nå 1,1 til 1,3 milliarder.

Revisjonen av EUs avløpsdirektiv, som forventes vedtatt tidlig i 2024, vil medføre behov for etablering av flere nye rensetrinn ved alle renseanlegg, og gjøre det enda dyrere. Kostnadene til vann og avløp vil fortsette å øke i alle kommuner. Det lønner seg å være mange til å dele investeringene, skriver Statsforvalteren.

Søgnes vannkilde er Tronstadvann. I dag tappes drikkevannet vårt i Songdalen kommune, vannet går via Nodeland pumpestasjon til pumpestasjonen på Tangvall. Det må etableres reservevannforsyning fra Rossevann. Kostnaden til dette vil være 100 millioner kroner. En kostnad som nå tas av Søgne alene. Denne løsningen kan ikke deles med Songdalen.

Aksjonsgruppa vil helst snakke om netto gjeld. Lånekostnadene på netto gjeld belastes kommunens drift. Mens kostnader til blant annet vann og avløp dekkes via selvkost. Her kommer lånekostnaden rett på gebyrregninga. For begge typer gjeld er det innbyggerne som må betale, enten via gebyr, eller via reduserte tjenester.

Og, uansett er det kommunen som må hefte for all gjelda.

I Statsforvalterens kunnskapsgrunnlag er gebyrer til Vann- og avløp i 2026 estimert til kroner 10.426.- pr bolig for dagens Kristiansand. Ved en splitting vil gebyrene være 9.994.- for Kristiansand og 15.476.- for Søgne. Sammenlignbar kostnad fra 2023 er 8.500 kroner. Statsforvalteren skriver om sin egen simulering; «usikkerhet om nye rensekrav, tilpasning til klimaendringer og økte byggekostnader mm. drar i retning av økende gebyrnivå».

Sammen er vi en sterk og solid kommune, stem NEI til reversering!