Oljefondet startet året med en verdi på 12.429 milliarder, men har altså i år steget med nær 30 prosent. Samtidig øker strømpriser, matvarepriser og bolig-utgiftene for «vanlige folk», mens matkøene vokser.

På tross av svake «statsfinnanser» hadde Arbeiderpartiet i etterkrigstiden stor suksess med sin motkonjunkturpolitikk, og den gang ble det ført en politikk som løftet mange ut av fattigdom, bolignød, og arbeidsledighet.

Strømprisene i Sørvest-Norge er høyest i hele landet, og det mangedobbelte av produksjonskostnaden for kraft, selv om det produseres mye mer kraft enn det forbrukes i denne regionen. Framtidsrettede bedrifter som REC Solar legger ned produksjonen. Er ikke Europeisk produksjon av silisium til solceller, en viktig del av det grønne skiftet?

Nylig kom pressemeldingen for november fra Boligprodusentene, som igjen gir svært nedslående tall for boligbyggingen i Norge: -Igangsetting av nye boliger i november 2023 er 63 prosent færre enn i november 2022. I årets 11 første måneder er det igangsatt bygging av 10.921 boenheter, mens årlig boligbehov i Norge er anslagsvis 29.384 nye boenheter.

I desember økte Norges bank nok en gang styringsrenta med 0,25 prosent, nå til 4,5 prosent, og dette svekker boligbyggingen ytterligere. Men heldigvis kom det 5 milliarder til Husbanken, i budsjettforliket med SV. Bra at Regjeringen i budsjettforliket også sløyfet økningen i «kvotegulvet» for CO2- kompensasjonsordningen. Men dessverre har ennå ikke alle «kvotepliktige treforedlingsbedrifter» blitt med videre i denne ordningen.

Trefiberplate-produsenten Huntonit i Vennesla var i perioden 2013-2020 godkjent for CO2-kompensasjon, etter et politisk vedtak i Klima- og miljødepartementet (KLD) i 2014. Huntonit fikk under forrige regjering refundert CO2-påslaget i strømprisen, og samme rettigheter som andre Norske treforedlingsbedrifter.

Men utrolig nok ekskluderte igjen Miljødirektoratet Huntonit fra ordningen, etter ny revisjon for perioden 2021-2030. Klage ble sendt fra Huntonit, og saken har nå gått mange runder i byråkratiet. Senest i april i år ble saken «anket» opp til ny politisk behandling i KLD, men nå har altså «anken» ligget over 8 måneder i departementet, uten noen form for avklaring?

Vi kan ikke godta at denne saken bare blir liggende i en «skuff», og vi er forundret over tidsbruken i saken. Vi håper nå KLD kan «gjenta» vedtaket fra 16.09.2014, som altså da fastslo at Huntonit har rett på CO2-kompensasjon, selv om bedriften av SSB er tildelt en annen næringskode enn de øvrige Norske treforedlingsbedrifter.

Stortinget har også vedtatt at treforedling også omfatter produksjon av trefiberplater. Vi mener politiske vedtak må «trumfe» SSB sin «næringskode», ellers overstyrer jo «byråkrater» i SSB og Miljødirektoratet, de politiske prosesser?

Regjeringens løfte fra Hurdalsplattformen var å videreføre og styrke CO2-kompensajonsordningen for industrien. Kanskje er det mulig å spare noen statlige «budsjett-kroner» gjennom kutt i denne ordningen, men kutt i produksjon og verdiskapende industri-arbeidsplasser, er neppe samfunnsøkonomisk lønnsomt.

For Huntonit kan eventuelt bortfall av CO2-kompensasjon for perioden 2021 -2030, bety mange titalls millioner tapt. Huntonit er imidlertid en «hybrid» som på store deler av energiforbruket kan veksle mellom strøm eller LNG-gass. Eventuell høyere strømpris medfører derfor trolig at CO2-utslippene øker lokalt i Vennesla, altså hvis refusjonen av CO2-påslaget i strømprisen bortfaller? Ved Huntonit var det i forrige vinter totalt 11 uker med driftsstans og permitteringer av drøyt 100 ansatte. Byggevaremarkedet er fortsatt svakt, og derfor er det viktig å opprettholde rammevilkår og konkurransekraft, for Huntonit sin produksjon av byggevarer!

Hvor har det blitt av Arbeiderpartiets motkonjunkturpolitikk?