Krig og energikrise er alvorlige saker. Men jeg mener det likevel er viktig å sette søkelyset på forhold som kan ha mye å si for om Norge klarer å nå klimamålene som er satt.

Nullvekstmålet for personbiltrafikk oppsto for rundt ti år siden. Jeg har interessert meg for det lenge, og har nå gjennomført en masteroppgave ved NTNU (Trondheim) for å analysere dets virkninger vitenskapelig: En scenariobasert analyse av om nullvekstmålet bidrar til eller hindrer oppnåelse av overordnede mål. Den er snart tilgjengelig på NTNU Open.

Konklusjonen er at nullvekstmålet ikke er egnet som styringsparameter for lave utslipp.

Det finnes lite forskning til støtte for nullvekstmålet. Et par rapporter i 2015 gir argumenter for det. Men forbeholdene som disse rapportene tar, er så betydelige at de egentlig ikke gir støtte. Blant annet forutsettes at busstilbudet (kjøretøykilometer med buss) ikke økes. Det er i direkte motsetning til noen byutredningers hovedtiltak for å nå nullvekstmålet.

I masteroppgaven har jeg analysert sju ulike scenarier for å påvirke transport i Kristiansandsregionen i 2030. Scenariene har varierende oppnåelse av nullvekstmålet, og estimerte klimagassutslipp varierer også. Scenariet som når nullvekstmålet i regionen, er blant de dårligste på utslipp. Konklusjonen er at nullvekstmålet ikke er egnet som styringsparameter for lave utslipp: det fører til at man lager et transportsystem som er både mye dyrere i drift og betydelig verre for klimaet enn det burde være. En tommelfingerregel om at «buss er bra, bil er dårlig» er ikke fornuftig å bruke generelt.

En årsak er at det må skilles mellom effekten ulike transportmidler har på køer henholdsvis på klima. Som tiltak for mindre kø er buss (med mange nok passasjerer) godt egnet. Et nullvekstmål som er begrenset til der det er trengselsutfordringer, treffer derfor bra. Anvendelse av nullvekstmål på kun denne måten er det åpnet for i brev fra Samferdselsdepartementet i juni 2020, med beskrivelse av det såkalte reviderte nullvekstmålet.

Der styringsparameter nullvekst for bil slår feil ut, er på utslipp av klimagasser. For buss er ikke så mye bedre enn bil at den alltid vinner i utslippskonkurransen. Et par forutsetninger må oppfylles for at buss skal være best. Den viktigste er at belegget må være tilstrekkelig. Elektrifiseringsgraden må også være på høyde med bil, eller bedre - eller belegget må være uvanlig høyt.

Kristiansandsregionen har en nokså liten kjerne med køutfordringer, og et stort omland uten. Når et sentralt grep man gjør for å få få nok folk til å ikke bruke bil, er å doble kjøringen med buss, blir belegget så dårlig på mange bussruter at utslippene blir større enn med mer bil.

Nøkkelen til å lage et godt transportsystem er å bruke hvert transportmiddels sterke sider og unngå de svake. Det betyr blant annet å bruke buss der buss er best, og mer bil der bil faktisk er best. Et grunntilbud av kollektivtransport trengs, men det bør ikke generelt utkonkurrere bil.

En måte å gjøre det på er å utnytte det reviderte nullvekstmålet, og begrense tellingen til der det er køutfordringer. I Kristiansandsregionen kan det være hvor det nå finnes bommer med betaling; andre regioner må finne sine egne grenser for tellesone. Utenfor tellesone må man bruke friheten til å velge det som er mest effektivt også ut fra klimahensyn.

Enda bedre er det om man setter målene direkte på å redusere køer og utslipp, uten å gå veien om et mål som bommer minst like mye som det treffer. Effektene av å sette målene for det som reelt skal oppnås, er at kostnader kan reduseres (for både det offentlige, næringsliv og innbyggere) samtidig som utslippene blir lavere enn med et nullvekstmål.

Tommelfingerregler som gir dårlige løsninger, må vi slutte å bruke. En planlegging som går ut fra at et enkelt slagord leder til de beste løsningene, må erstattes av grundig (og komplisert) sammenlikning av mange alternativer. Det er en utfordring planleggere burde ta imot med faglig entusiasme.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.