Gjerne i eller nær et skogholt med alt som der var av liv og lyder. Skoleveien var en skogssti som vi brukte kanskje 10-15 minutter på, avhengig hva vi møtte eller opplevde på turen.
Vi kjente at det var en spesiell luft inne blant løvtrærne. Ingen spurte hvorfor, ingen gav oss en forklaring. Det var bare sånn. Luften føltes renere, lettere å pust i.
Jeg har beveget meg noen mil og adskillige tiår bort fra min barndoms Dalane.
Men i skogholtene rundt Gimle Gård gjenopplever jeg stadig å kunne gå inn i en annen liten verden, kunne stoppe opp, lukke øynene og bare nyte luften og fuglesangen. Det er klassiske toner, det.
Alle med påvirkning i de pågående planleggingene som gjelder nedbygging av friområdene på Gimle, bør ta seg en kveldstur gjennom området og få med seg kveldskonserten. Først da vet de hva saken gjelder. Spesielt den delen som grenser mot de planlagte utbyggingene er vår lille lokale regnskog. Det er sagt at skogene er naturens lunger. La oss ta vare på dem.
La dem som kommer etter oss få lov til å kjenne og høre naturen. Den er så lett tilgjengelig og dessverre så lett å nedprioritere.
Hverken trær, fugleliv eller annet som har tilhold i disse skogholtene lar seg regulere tilbake når betongen og asfalten er på plass.