Forstår ikke Støre og Vestre alvoret?

Både Jens Stoltenberg, EU-eksperten Georg Riekels og den tyske klima- og næringsministeren dr. Robert Habeck understreker på NHOs årskonferanse forrige uken det europeiske skjebnefellesskapet vi står i i Europa. Stoltenberg advarer mot at vi i Europa fortsatt er avhengige av autoritære regimer for kritiske verdikjeder; Riekels peker på Europas kritiske behov for metaller og råmaterialer til det grønne skiftet; dr. Habeck understreker at den fossile gassen Norge nå forsyner Europa med, er en kortsiktig løsning; det viktigste er at vi må samarbeide om å sikre Europa fornybar energi: Europeiske verdikjeder for hydrogen, vind, batteri og solenergi må økes. Dette bildet ble forsterket med NATO-EU deklarasjonen fra 10. januar: Europeisk robusthet og autonomi i forhold til antidemokratiske regimer står i sentrum.

Sagt i klartekts: For å være uavhengig av Kina må Europa kunne produsere den fornybare energien, fremtidens elektriske mobilitet, halvledere og innholdet i våre nødvendige digitale duppedingser med råvarer fra Europa. Disse områdene står i fokus når EU ønsker et strategisk industripartnerskap med Norge. Norsk prosessindustri leverer nemlig materialene til disse strategisk viktige verdikjedene.

Når det meldes om knuten på tråden mellom EU og Norge, bekymrer dette, og når Støre og Vestre avfeier diskusjoner om strømstøtte til industrien, så har vi en nagende følelse av at Norges ledelse ikke helt forstår hvilken krise Europa er inne i, hvordan veien ut av denne kan se ut, og hvordan Norge kan bistå.

Det handler nemlig ikke bare om kortsiktige leveranser av gass for å kompensere for Russland sin posisjon. I EUs respons til Russlands angrep på Ukraina i Versaillesavtalen fra mars 2022 peker man på tre kritiske punkter:

Ved siden av økt forsvarssamarbeid kommer redusert forsyningsavhengighet i energisektoren og et mer robust økonomisk fundament. Det siste punktet kan også beskrives som økt eierskap av verdikjeder.

I Eyde-klyngen har vi flere medlemsbedrifter som har en helt unik posisjon i europeiske verdikjeder, og som akkurat nå er i en kritisk situasjon pga. strømprisene. Det mest omtalte eksemplet er REC Solar, som er en av få europeiske produsenter til solceller. Oppbygging av verdikjede for sol er høyt prioritert i Europa og silisium er definert som en kritisk råvare. Norge har, som ett av få land i Europa, fortsatt en solindustri. Denne står i fare for å bli nedlagt akkurat i oppstarten av en storsatsning i Europa. Et annet eksempel er 3B Fibreglass som forsyner europeisk vindindustri med glassfiber.

Dette er bedrifter som er i kjernen av det Europa trenger akkurat nå. Stoltenbergs nye mantra er at butikk er politikk. Hvis det er riktig, må politikk forstå butikk. Dette handler ikke om rettferdighet, støtte til rike industrieiere eller å holde igjen i norsk økonomi, men om vår evne til å stå i sammen i Europa.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.