Tidligere i år var det langs Tangvallveien mot Lunde. Det er kostnadskrevende infrastruktur det dreier seg om. Fornyelse og vedlikehold av et komplekst rørledningssystem for vann og kloakk i hele Kristiansand. En kombinasjon av ingeniør- og fagarbeid som bygger under lovpålagte krav.
Så til retorikken om storkommunen. Renseanlegget i Høllen har vært i fokus noen ganger, mens alt annet teknisk omkring vann og avløp har kommet i andre rekke.
I hovedplan avløp og vannmiljø 2013 -2025 kan man lese:
*Trysnes fikk eget renseanlegg i 1993 og Ålo fikk slamavskiller i 1998. Etter den tid har kommunen underinvestert i avløpssektoren og i anleggene. Grunnen er at administrasjonens fokus har vært knyttet til kommunens høye vekst og bygging av nye tekniske anlegg i boligområder og industriområder. Resultatene fra prøver i slam på renseanlegget og på utslipp i overløp og lignende, viser at forfallet har startet. Det er kritisk behov for jevnlige investeringer for å opprettholde det nivået som var på slutten av det forrige århundre.
*Av de omkring femti pumpestasjonene er mange nå førti år gamle og trenger til større rehabilitering og oppgradering.
*Utslippstillatelser stiller krav til overvåkning av resipientene.
*Mer bruk av fett i husholdningene fører trolig til at ledningsnettet har utfordringer i forhold til transportkapasitet. Dette sammen med dårlig fall og svanker, som igjen krever rutinespyling av ledningen. Men først må det utarbeides oversikter.
*Løpende oppgradering av stasjonene for å begrense utslipp, samt ha oversikt over transporterte avløpsmengder.
*Nasjonalt regelverk krever at vi sikrer våre egne anlegg mot tilbakeslag på vannledningsnettet. Dette gjelder i hovedsak pumpestasjonene. Nytt i forhold til forrige handlingsplan.
*I enkelte avløpsområder har vi utfordringer med pukk, stein og andre fremmedlegemer som fører til større slitasje og risiko for stans av stasjonene. Noe av dette kan løses ved å montere steinfangkummer før stasjonene. Nytt i forhold til forrige handlingsplan.
*Bygge nytt kloakkrenseanlegg for Søgne og Songdalen for å tilfredsstille sekundærrensekrav samt fremtidig vekst på grunn av utbygging.
*Vi har utfordringer med at vi har for mye fremmedvann inn på avløpsnettet. Dette må utredes samt at det deretter må utarbeides handlingsplaner med tiltak og kostnader.
*Klimaendringer fører til at vi må utrede om vi har flaskehalser i overvannssystemet med blant annet data-modeller med videre.
*Utrede hvilke tiltak som må settes inn for å sikre at veksten i avløpsmengder fra Kjelland- og Leireheia kommer frem til renseanlegget.
*Revidere normen for vann og avløp i samarbeid med knutepunktkommunene.
*Oppdatere oversiktene på olje og fettutskillere i kommunen. Sjekke ut behov for på-slipps-avtaler i forhold til næringsabonnementene. Den største konsentrasjonen av bedrifter finnes på Mjåvann i Songdalen. Så dette krever at Songdalen også gjør sin del av jobben.
*Behov for å få et system for forvaltning-drift og vedlikehold (FDV) innenfor vann og avløp, det for å sikre god og riktige prioritering av drift og vedlikehold. Nytt i forhold til forrige handlingsplan. Tilknytte sentrumsnære husstander til offentlig kloakkrenseanlegg. Der hvor vannledninger også må skiftes, dekkes dette over vannforsyningsområdet.
*Utrede sammenslåing av Ålo og Trysnes renseanlegg.
*Utrede behov for oppgradering av Trysnes renseanlegg.
*Tilknytte sentrumsnære husstander til offentlig kloakkrenseanlegg. Der hvor vannledninger også må skiftes, dekkes dette over vannforsyningsområdet.
*Det må løpende vurderes om vi er riktig bemannet og organisert i forhold til de oppgaver og ansvar som avløpssektoren krever. Konsekvens og kostnader uavklart.
*Tiltak og kostnader i planen innarbeides i gebyrgrunnlaget for avløpstjenestene i kommunen, hvor kommunestyret har vedtatt at vi skal ha full kostnadsdekning/selvkost.
Mine tanker til slutt. Jeg stemte ja til kommunereformen i 2016. I dag føler jeg å ha gjort rett.