Avisens leder påstår: «Men det er også et faktum at forslaget innebærer en voldsom omfordeling av verdier fra distriktene til staten. Eller sentralisering som Senterpartiet nok ville kalt det. Før partiet kom i regjering (…..). I så fall er det et klart løftebrudd at Senterpartiet nå foreslår å innføre nettopp det».

Innebærer forslaget «en voldsom omfordeling av verdier fra distriktene til staten? Er det en sentralisering? Er det et løftebrudd? Dette skal jeg komme tilbake til. Men først: I 2019 var situasjonen i Europa en ganske annen enn i dag. Vi hadde lave renter, rimelig og rikelig elektrisk kraft, moderat prisøkning, ingen overhengende krigstrussel eller 30.000 ukrainere å ta inn i landet. Vi brukte ikke milliarder på våpenhjelp til Ukraina. EU kunne avvikle sine atom- og kullkraftverk i tillit til gassleveranser fra Russland. Vårt altoverskyggende problem var Covid-19.

Og trengte vi penger, kunne vi alltids bevilge litt mer oljepenger.

I dag, tre år senere, er dette snudd fullstendig på hodet. Rentene øker, prisene på elektrisk kraft, drivstoff og matvarer løper fullstendig løpsk. Økonomien er opphetet, og ingen økonom har den helt rette oppskriften for å kjøle ned økonomien. Men en ting er sikkert, å pøse på med oljepenger vil gjøre situasjonen enda verre. Det er ingen annen løsning enn å dekke statens utgifter, bl.a. kompensasjon for høye strømpriser, med de pengene som allerede finnes. Det betyr omfordeling. De som har rikelig må dele. Ikke alle liker det.

I 2019 var flere enn Sp mot grunnrenteskatt. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) som representerer arbeidere på lakseslakterier, mente i 2019 at oppdrettsnæringen allerede betalte mye. Istedenfor grunnrenteskatt, ønsket NNN at næringen selv skulle gis anledning til å investere mer for å foredle råvarene i Norge.

Fellesforbundet som organiserer mange av arbeiderne ute på selve merdene, var like krystallklar som Sps Geir Pollestad. Fellesforbundets leder Jørn Eggum sa den gang: «Grunnrenteskatt er ikke til å leve med for havbruksnæringen. Den vil true kystsamfunnenes framtid.»

Er det løftebrudd eller realpolitikk når NNN og Fellesforbundet langt på vei følger Sp og sier de ikke er imot at havbruksnæringen bidrar mer til fellesskapet?

For få dager siden ble et nytt biomarint forum dannet. Det består på den ene siden av NHOs Sjømat Norge og Norsk industri, og på den andre siden bl.a. Fellesforbundet og NNN. Forumet har det hårete mål at arbeidstakere og arbeidsgivere skal bli enige om en felles politikk for havbruksnæringen. Daglig leder Jørn Prangerød avviser ikke grunnrenteskatt, men uttrykker forsiktig: «Vi får sette oss inn i konsekvensene som denne nye skatten får.» Direktøren for Sjømat Norge er ikke like diplomatisk: «Den nye skatten vil slukke lyset langs hele kysten vår.»

Havbruksutvalget leder, professor i økonomi Karen Helene Ulltveit-Mo, lurer på om aktørene i oppdrettsnæringene i det hele tatt har lest forslaget fra regjeringen. Hun uttaler: «Det vil ikke føre til mindre investeringer og ikke «slokte lys i Kystnorge». Selskapene kan nemlig trekke fra både tidligere og nye investeringer og dermed få redusert skatten.»

Forslaget er ikke «en voldsom omfordeling fra distriktene til staten», slik Fædrelandsvennen fremstiller forslaget. Det er en omfordeling fra investorer, for en stor del utlendinger, til staten. Distriktenes inntekter blir ikke berørt såfremt eierne ikke flytter merder og slakterier til utlandet. Det vil neppe skje. Havbruksnæringen vil fremdeles være blant den mest lukrative industrien i landet.

Hva er så de farlige konsekvensene av dette forslaget og Sps store løftebrudd?

Ca. 70 prosent av de mindre selskapene blir skjermet fra skatten, mens de 25-26 største vil måtte betale 3.65 milliarder i økt skatt. I 2021 hadde disse selskapene et resultat før skatt på 121 milliarder!

De tre største selskapene, Mowi, Lerøy og Salmar, betalte 6.1 milliarder i utbytte i fjor. De kunne faktisk betalt hele Grunnrenteskatten alene og likevel kunnet levere et utbytte på 2.45 milliarder!

Ikke mange bedrifter i Norge kan vise til slike overskudd som laksenæringen. Det er både rett og rimelig at de ikke kan fortsette å bruke av våre felles naturressurser helt gratis, og som takk fylle fjordene våre med rømt oppdrettslaks som fortrenger lokale laksestammer og i tillegg dekke sjøbunnen med avfall fra merdene. Og kanskje kan næringen måtte tenke litt mer etisk. Kanskje vil det lønne seg å kompensere den nye skatten ved å intensivere arbeidet med å forhindre at en uhyrlig mengde laks dør i merdene før de når slaktevekt.

Det er både rett og rimelig at de ikke kan fortsette å bruke av våre felles naturressurser helt gratis.

I det økonomiske landskapet vi nå ser konturene av ville det være en merkelig form for ansvarlig styring å unnlate å omfordele, betydelig større enn det Fædrelandsvennen kaller løftebrudd. Men avisens leder hjelper ikke velgerne til å forstå denne sammenhengen.

For ordens skyld, jeg har aldri stemt på Senterpartiet og kommer neppe til å gjøre det i fremtiden. Men skal demokratiet fungere, må mediene bestrebe seg på å ikke trekke konklusjoner ut fra et overforenklet budskap. Det er verken partier eller velgere tjent med.

Innlegget er forkortet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.