Etter at et flertall av velgerne i september 1972 hadde sagt nei til at Norge skulle bli med i det som den gang ble kalt EF, satt man med en regjeringskrise i fanget. En måned før folkeavstemmingen hadde statsminister Trygve Bratteli erklært at om folket sa nei, ville regjeringen gå av. I et moderne, parlamentarisk demokrati var dette et uvant grep. Norske regjeringer skal felles i Stortinget eller ved valg, ikke ved folkeavstemminger. Da resultatet var klart ble statsministeren spurt om hvem han ville be Kongen henvende seg til nå. - Har du et godt forslag? var Brattelis litt galgenhumoristiske svar.

Sentrum I Det var «nei-siden» som måtte ta ansvaret for at landet fikk en ny regjering, og 18. oktober 1972 var den på plass. Statsminister ble Lars Korvald fra KrF, og statsrådene kom fra hans parti, fra Senterpartiet og fra det som var igjen av partiet Venstre. Med 38 av 150 stortingsrepresentanter i ryggen var dette den smaleste parlamentariske basis noen norsk regjering hadde hatt siden mellomkrigstida. De fleste tenkte at den nye regjeringen hadde ett oppdrag: Å skaffe Norge en frihandelsavtale med EF. Da denne var levert og vedtatt, var det de som mente at nå fikk regjeringen trekke seg. Det skjedde ikke, men ved stortingsvalget i 1973 fikk både KrF og Sp «godt betalt» i form av stemmer og mandater. Men sammensetning av Stortinget ble likevel slik at valgets vinner måtte trekke seg til fordel for valgets taper.

Statsministeren Lars Korvald var 56 år gammel da han ble statsminister. Da han kom inn på Stortinget fra Østfold i 1961 var han en politisk novise, men hadde lang erfaring som rektor ved Tomb jordbruksskole. Han fikk tidlig viktige verv i parti og stortingsgruppe: Parlamentarisk leder i 1965 og partileder fra 1967. Han nøt stor respekt som politiker, og John Lyng, som hadde vært statsminister i den første «borgerlige» regjeringen etter krigen, og senere utenriksminister i fem år, kommenterte utnevnelsen med at «den regjeringen får en bedre statsminister enn den fortjener».

I tillegg til handelsavtalen med EF skrev Korvald-regjeringen seg inn i historien som den første som la fram en såkalt «langtidsmelding»; noe som er blitt fulgt opp av senere regjeringer siden den gang.

Da valgresultatet forelå i 1973 søkte regjeringen avskjed, og gikk av omtrent på dagen ett år etter at den hadde tiltrådt.

Sentrum II Det gikk 25 år før Norge igjen fikk en sentrumsregjering. Også den var ledet av en politiker fra KrF, og igjen var bakgrunnen at den sittende statsministeren hadde stilt velgerne overfor et ultimatum. Torbjørn Jagland hadde satt som krav at Arbeiderpartiet måtte få en oppslutning som tilsvarte den partiet hadde fått i 1993, nemlig 36, 9. Det ble 35 blank, og det var ikke noe ved resultatet som sådan som tilsa skifte, men «ordet fanger», og Jagland leverte sin avskjedssøknad.

Igjen var det sentrum som trådte til, og Kjell Magne Bondevik dannet regjering av de samme tre partiene som den Korvald dannet 25 år før. Da den nye regjeringen kom ut på Slottsplassen var en synlig stolt 81 år gammel Korvald vitne til dette, nesten på dagen 25 år etter hans egen tiltredelse.

Den nye regjeringen valgte betegnelsen «Sentrumsregjeringen» på seg selv. Den hadde en enda smalere parlamentarisk basis enn Korvald-regjeringen, med 42 av 165 representanter. Likevel ble den sittende i to og et halvt år, og når det ble felt var det fordi Høyre og Arbeiderpartiet fant hverandre i et felles ønske om å felle den, nær sagt uansett.

Verdidebatt I valgkampen hadde KrF lansert tanken om å sette ned en verdikommisjon med bred representasjon fra nær sagt alle sider av samfunnet. Både ideen og senere kommisjonen ble forsøkt latterliggjort, men det traff en nerve blant velgerne og temaet «verdier» kom på dagsorden i mange sammenhenger.

Mye har skjedd med det politiske landskapet i Norge siden Sentrumsregjeringen gikk av. I dag er det ingenting som tyder på at en ny sentrumsregjering etter den gamle modellen vil kunne komme til makten i overskuelig framtid. Til det er landskapet altfor polarisert. Skal noe slikt skje, må sentrum ikke bare re-defineres, men gjenskapes.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.