Gimlevang er en idyllisk perle med arkitektoniske karakter typisk for 50-tallet. Nå foreligger høringsforslag om å sette opp 3 leilighetsbygg i området, eller «høydehus» som jeg velger å kalle dette. Ikke høydehus slik vi kjenner fra idretten, men derimot 3 skjemmende, høye betongblokker. Ønsker vi dette? Med vi menes naboer, andre beboere i området og byen som sådan. Jeg mener helt klart nei, og oppfordrer naboer og øvrige berørte til å reagere, og samtidig anmoder jeg de besluttende organer om å tenke seg godt om før man lar høringsforslaget gå gjennom.

Utbygger, Solon Eiendom, argumenterer med at de planlagte byggene får samme høyde som UiA’s studentboliger på andre siden av veien. Dette argumentet ser jeg ikke helt poenget i. De nevnte boligene fikk den aktuelle høyden fordi de skulle fungere som en buffersone mellom den omkringliggende og rolige private boligbebyggelsen versus det mer livlige og støyende miljøet inne på studentområdet.

Og buffersonen har fungert aldeles utmerket.

Med tilsvarende høye bygg på den siden av veien som vender inn mot den private bebyggelsen flyttes vel buffersonen?

Det samsvarer dårlig med Riksantikvarens bevaringsønske knyttet til områdets tidstypiske karakter og påpekning om at eventuell fortetting i området må tilpasses den arkitektoniske formen i bevaringsområdet.

Alle de tre boligene som nå ønskes revet er blant de aller fineste eneboligene på hele Gimlevang.

Plan og Bygg i kommunen er positive til utbyggingsplanene blant annet med argumentasjon om at forslaget til utbygging, «tar innover seg områdets karakter samtidig som det representerer noe nytt i området».

Nytt ja, men dette nye tar på ingen måte innover seg områdets tidstypiske karakter. Plan- og bygningssjef Venke Moe gjør et poeng ut av at de tre bygningene som rives er den minst autentiske delen av området. Mulig det, men alle de tre boligene som nå ønskes revet er blant de aller fineste eneboligene på hele Gimlevang. Og de har alle bevart noe helt vesentlig knyttet til områdets karakter – høyden på huset og skråtaket. De nye byggene som foruten erstatter tre trehus med betongblokker, blir vesentlig høyere med sine 4 etasjer + tekniske rom, og har i tillegg flate tak.

Apropos autentisk. Nærmeste nabo - Oberstløytnant Omdals vei nummer 2, er kanskje den boligen i området som er mest autentisk. Her er verken hus eller garasje endret siden huset ble bygget. Her vil nybyggene utgjøre en markert kontrast og ingen såkalt «myk overgang».

Moe påpeker også at Oberstløytnant Omdals vei skal bli trase for bussringen rundt Lund og over til Eg. Så vidt meg bekjent foreligger det ingen endelig beslutning om at busstraseen skal gå i denne gaten og i så måte undrer jeg meg over at dette trekkes dette frem som argument.

Moe har rett i at det har vært et behov for leiligheter i området, men de nye leilighetene i Gimleveien og nå også kommende boliger i Kokleheia Amfi tilfredsstiller vel mye av dette behovet.

Og da undrer jeg meg over uttalelsen om at utbyggingen er samfunnsnyttig. På hvilken måte? Og ikke minst for hvem? Er det nyttig for alle barn og unge som skal til og fra Lovisenlund skole? Flere biler og økt trafikkfare gir vel et åpenbart nei til svar.

Er utbyggingen samfunnsnyttig ut ifra miljøhensyn? På kort sikt er svaret enkelt. Her blir det en byggeplass med vesentlig trafikkøkning av større kjøretøy, mer støy, bruk av betong og utallige andre faktorer som neppe påvirker nærmiljøet eller miljøet som sådan nevneverdig positivt.

La oss stikke fingeren i jorda og konkludere med at dette kun er nyttig for en begrenset og kjøpekraftig kjøpergruppe med økonomi til å investere i leiligheter i mange millioners klassen, en gruppe som tvilsomt har særlig bruk for den oppgraderte lekeplassen utbygger trekker frem. For all del, oppgradering av lekeplassen er flott for barna i nærområdet. Men at småbarnsfamilier er i kjernemålgruppen til boligprosjektet, det betviler jeg.

Igjen- ønsker vi denne type utbygging?

Se gjerne mot hovedstaden. Her har det i flere år har vært en byggebonanza i tilsvarende boligområder som Gimlevang, eksempelvis i Nordstrand Bydel.

Enhver grønn lunge ble fortettet med leilighetsbygg med betydelig trafikkøkning og trafikkrisiko og parkeringsutfordringer som naturlige konsekvenser. Nå har man (endelig) innført midlertidig byggeforbud i småhusområder hvor revidering av planer skal bidra til å skjerme for denne type fortetting.

Kristiansand, la oss ta lærdom av dette. Ikke ødelegg Gimlevang med høydehus.

Jeg skjønner behovet for fortetting, men om man absolutt må bygge noe, hold det lavere og mer tro mot områdets tidstypiske karakter.