Vi både evner og ønsker å bli selvstendige igjen

Dermed har man uteglemt menneskets behov for nærhet, trygghet og forutsigbarhet og innført en stykkpris på innbyggerne i alle livets faser.

Underveis i debatten om både sammenslåing og oppløsning har «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» hele tiden blitt overforet med argumenter om at to små kommuner (Søgne og Songdalen) ikke vil klare seg alene i fremtiden. Det blir forsøkt forklart at vi trenger hjelp av storebror Kristiansand i øst, og at en stordrift vil løse alle fremtidige problemer for oss.

Dette var også selve hovedintensjonen bak alle kommunesammenslåingene. Store, robuste kommuner hjelper små kommuner. Definisjonene av hjelpetrengende kommuner var altså forankret i antall beboere, ikke i tilfredshet med kommunens innbyggertjenester.

Hvis så er tilfelle, forstår vi derfor ikke denne argumentasjonen til storby- og sentraliseringstilhengerne. For er det slik at Søgne og Songdalen virkelig trenger Kristiansands hjelp slik det hevdes? Og ergo, hvis den samme argumentasjon og begrunnelsene er korrekte, ville det ikke heller da være en lettelse for storebror å kunne bli kvitt oss, fremfor å tviholde på to tidligere kommuner som beskrives som to økonomisk og hjelpetrengende lillebrødre? Det vil jo unektelig bli dyrt for storkommunen å måtte yte hjelp til nesten 20.000 flere mennesker, og der Søgne og Songdalen kommuner på ingen måte har blitt beskrevet som bidragsytere til felles beste.

Når også flertallet av Søgnes egne innbyggere i lang tid har gitt klar beskjed om at vi klarer oss utmerket alene, er det underlig å registrere denne form for argumentasjon. Vårt både direkte og indirekte demokrati har gjennom de lokaldemokratiske prosessene (folkeavstemning og kommunestyrevedtak) samt flere innbyggerundersøkelser, vist dette entydig. Vi både evner og ønsker å bli selvstendige igjen, og innbyggerne har klart uttrykt behov for å få tilbake nærhet, trygghet og forutsigbarhet.

Redaktørene i boka Folkestyre eller elitestyre, Alf-Inge Jansen og Bjarne Jensen, påpeker hva striden som pågår i kommunenorge i dag egentlig handler om: Skal vi ha et bredt folkestyre, eller er vi på vei inn i et elitestyre? Svarene i boken innbefatter tydelig at størrelsen på kommunene i Norge har betydning for maktfordeling, demokrati, regional utvikling, kvalitet i velferdstjenestene, sentralisering vs desentralisering og spredning av kompetanse. «Konklusjonen for tjenestene som barnehager, sykehjem, omsorgsboliger, hjemmesykepleie og hjemmehjelp er at innbyggerne i de små kommunene er vesentlig mer tilfreds med tjenestene enn innbyggerne i de store kommunene. Alle korrelasjonskoeffisientene viser at tilfredsheten synker med økende kommunestørrelse og er signifikante» fastslår forfatterkollegiet.

Tidligere professor i samfunnsplanlegging ved UiT, Nils Aarsæther, hevder bl.a. (mangler referanse) «Så vidt eg kjenner til var ikkje Kristiansand synderleg negativt berørt av at Søgne og Songdalen hadde status som eigne kommunar. Snart to år etter samanslåinga er det gjennomført ei meiningsmåling som viser at samanslåinga IKKJE har gått seg til, verken i Søgne eller Songdalen. Fleirtalet av dei som vil «ut» er tilnærma like stort som fleirtalet som før 2017 ikkje ville «inn».

Aarsæther er også bekymret for tilliten til det politiske system og stiller spørsmål ved om bystyret bør overkjøre et klart ønske fra innbyggerne i Søgne og Songdalen. For de fleste i Kristiansand vil spørsmålet om oppdeling av storkommunen ikke ha noen betydning for den tillit innbyggerne har til de folkevalgte. Og kanskje mener Aarsæther at tilliten til politikerne vil øke dersom de folkevalgte ikke hever seg over folket, men lytter til og følger opp meningen til de mange som engasjerer seg.

At Stortingets sammensetning endret seg og dermed banet veien for en ny regjering, henger etter Aarsæthers oppfatning sammen med at folk og folkevalgte som ønsket å videreføre vel fungerende småkommuner ble overkjørt av daværende regjering og Storting. Det blir dermed en politisk moralutfordring om tvangsammenslåtte kommuner, som f.eks. nye Kristiansand, skal fortsette i samme spor som Solbergregjeringen tapte valget på.

Professor Nils Aarsæther setter ord på samspillet mellom politikk og det moralske ansvaret politikerne i Kristiansand bystyre nå har til å kunne løse saken på en hurtig og respektfull måte. Ikke minst har det blitt uttrykt bekymring for alle kommunens ansatte av sentrale politikere. Derfor er det opp til politikerne selv å bruke den nøkkelen de nå har fått utdelt til å kunne få saken ut av verden en gang for alle.

Innlegget er forkortet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.