Lærere og helsearbeidere som skulle hatt noen flere kolleger for å kunne gjøre litt mer for elever og eldre. Hull i kommunale veier man gjerne skulle fylt igjen. Det nye svømmebassenget innbyggere og lokalpolitikere har snakket om i årevis.

De som har vært til stede under et kommunestyremøte i en kommune uten store inntekter fra gass, kraft, oppdrett eller rike onkler vet at listen er lang.

NHO og LO lanserte nylig sluttrapporten for "Kraftløftet". Der tegnes et dystert bilde av kraftsituasjonen i Norge. Rapporten dokumenterer blant annet at selv i Agder, som til nå har vært en av regionene i Norge med størst kraftoverskudd, kan vi gå mot et kraftunderskudd i nær fremtid, dersom vi ikke øker produksjonen av fornybar energi i regionen betydelig. Når etterspørselen øker mer enn tilbudet, vet vi at det også fører til varig høyere priser.

Det er store ambisjoner om å utvikle ny industri, men kraftproduksjonen er ikke i nærheten av å holde følge, blant annet fordi det i flere år har vært full stans i nye tillatelser til å bygge vindkraftverk. Nå er Norge veldig bakpå. Konsekvensen er at ny industri etableres andre steder i verden. Nasjonale myndigheter har nylig gjort flere tiltak for å øke den kommunale innflytelsen på utbygging av kraftverk. Blant annet har kommunene fått vetorett mot vindkraftverk gjennom plan- og bygningsloven, og tilsvarende regler er på vei for solkraftverk. Sier kommunen nei, så blir det nei. For det andre er kompensasjonen til vindkraftkommuner betydelig. Dette er bra. Avhengig av blant annet vindforhold vil vertskommunen få ca. 700 000 per turbin i året, kanskje mer.

Flere av de norske kraftselskapene har nå ambisjoner om å bygge naturpositivt. Å oppnå naturpositivitet vil bl.a. innebære at utbyggere må velge areal der man ødelegger minst mulig natur, og når natur ødelegges må så mye som mulig av denne naturen restaureres. For å oppnå naturpositivitet vil det sannsynligvis også bli nødvendig å sette i stand ødelagt natur andre steder som kompensasjon. Dette innebærer altså også en mulighet for kommuner til å få satt i stand natur som har blitt ødelagt tidligere. Her har kommunene, i samarbeid med Miljødirektoratet, en viktig jobb med å kartlegge natur og ødelagt natur.

Ønsker om restaurering av ødelagt natur kan kommunen ta med seg til samtaler med kraftutbyggere. Dette kan være granplantasjer som kan omgjøres til mer variert løvskog, ødelagte myrer som kan restaureres, gjengrodd kulturlandskap som restaureres til tradisjonelt kulturlandskap og mye mer. Restaurering av natur er ikke gjort over natten, men krever gjerne oppfølging over mange år. Dette må noen få betalt for å gjøre, for eksempel lokale bønder. Alle kommuner bør nå spørre seg om de har potensiale for å bli en kraftkommune. Finnes det areal i kommunen som kan egne seg for et kraftverk? Kan dette være en mulighet til å også restaurere tidligere ødelagt natur? Kan utbygging bedre lokal og regional kraftbalanse? Kan et nytt kraftverk trekke ny industri til kommunen?

Alle kommuner kan ikke si nei dersom Norge skal lykkes med energiomstilling og industrivekst.