Vi nærmer oss høringsfristen 1.februar og ser at flere kommuner også er sterkt bekymret for det regjeringen har lagt frem. Det er en kraftig dreining mot at velferdstjenester skal driftes av det offentlige. Oslo kommune har de siste årene brukt 800 millioner av skattebetalernes penger til å kjøpe opp private barnehager. Barnehager som hadde drift, men som kommunen ikke ønsket.

Private barnehager får kun økonomisk støtte for plasser som benyttes, det er derfor viktig at de drifter med god kvalitet slik at alle plassene barnehagen er godkjent for blir benyttet. Hvis de ikke klarer dette må de nedbemanne eller legge ned. Dette er en naturlig regulering og styres av tilbud og etterspørsel. Lovforslaget legger opp til at kommunen skal kunne styre hvor familiene skal ha barnehageplass, dette strider mot foreldrenes valgfrihet. Familiene ønsker den barnehagen som best passer dem, enten det er nærmiljøet, anbefalinger fra andre eller verdivalg.

Et annet punkt i forslaget er at kommunene selv skal lage eget lovverk for økonomisk tilskudd. Dette krever stort merarbeid i kommunen og blir en administrativ kostnad det ikke kompenseres for fra departementet. I verste fall kan Norge få 357 lovverk å styre etter i en allerede regulert sektor. Vi styres nasjonalt av blant annet bemanningsnorm, pedagognorm, arelanorm og fastsatt foreldrebetaling. Denne reguleringen er positiv og gjelder alle som driver barnehage, men det må være økonomi til å drive ut fra lovregulerte rammer. Derfor må også økonomisk tilskudd reguleres fra staten og ikke gjennom en skranten kommunekasse.

Det er flere år siden private barnehager hadde levelige økonomiske kår, men dessverre brukes disse argumentene ennå i debatten. Nasjonale barnehagekjeder trekkes frem som verstingene og små enkeltstående ideelle aktører som rosenrødt. Faktumet er at hele sektoren blør, eierforhold er likegyldig. Vi skal alle være selvstendige rettssubjekt og omleggingen som tredde i kraft 1.3.2023 koster. Ordinære private barnehager hadde i 2022 er gjennomsnittlig overskudd på 0,1 % og 45 % gikk i underskudd. Dette resulterer i at man må legge ned plassene, eller selge. Til syvende og sist er kommunen avhengig av plassene og må bruke av en skranten pengekasse til nyetableringer eller oppkjøp.

Mange private barnehager profilerer seg på et godt mattilbud. Dette er et tilbud som barnefamilier setter pris på. I nytt lovforslag vil regjeringen skrote denne satsningen med å regulerer hvor mye familiene skal betale i kostpenger. Igjen kan man se tilbake på Oslomodellen der private lykkes med blant annet gode kosttilbud, mens offentlige barnehager ikke har dette tilbudet og kan streve med å fylle opp sine barnehageplasser.

Lovforslaget lukter av rød politikk med sterk offentlig styring mot en sektor om i bunn og grunn fungerer veldig bra, takket være SV og FRP sitt håndtrykk i barnehageforliket i 2003. Kvaliteten vil svekkes for konkurransen uteblir. Mangfoldet forsvinner i sektoren da mange private barnehager driver med profiler som natur, livssyn, musikk eller pedagogisk profil som foresatte ønsker for sine barn.

I Kristiansand kommune bygges det nå en ny barnehage på Benestad, private aktører ble valgt av kommunen. Dette er ett eksempel på velferdsprioritering som gjøres og private aktører velges. Vi har tillit i Kommune-Norge og da må ikke regjeringens lovforslag svekke mangfoldet, foreldres valgfrihet eller den gode kvaliteten som private barnehager tilføyer sektoren.