Undersøkelsen viser at norske elever aldri har prestert dårligere i lesing, matematikk og naturfag. Norge er blant landene som går mest tilbake siden forrige undersøkelse. Det er betydelig flere elever som presterer på laveste mestringsnivå, og det er større forskjeller mellom elevgrupper. Samlet sett er det nå 41 prosent av de norske elevene som kan betegnes som lavtpresterende i ett eller flere fagområder.
Skjermbrukutvalget, nedsatt av regjeringen, har sett på «konsekvenser av skjerm i skolen». Selv om både trykte og digitale teknologier bør ha sin plass i klasserommet, bør elevene lese og skrive mer på papir sier utvalget. – Skjermen bør ikke erstatte bok, håndskrift eller fysisk trening, sier Robert Steen som har ledet skjermbrukutvalget.
Vi må holde på papirlesingen, for leseforståelsen er bedre når vi leser sammenhengende informasjonstekster på papir enn på skjerm. Når vi leser på skjerm er vi mer overfladisk og blir lettere forstyrret, skriver utvalget.
Kunnskapsminister Nordtun er en av mange som peker på for mye skjermbruk i skolen. - Digitalisering har endret lesevanene våre, og skjermbruken har nok gjort noe med konsentrasjonsevnen. Mange elever har blitt mindre motivert for skole. Disse resultater og funn er alvorlige da de kommer i rekken av flere andre undersøkelser. Det er en vekker og tar til orde for en enda større satsing på fysiske lærebøker i skolen.
Skolen trenger flere trykte lærebøker og bytte ut noe av det digitale. Dette viser at det trengs færre skjermer og flere bøker. Det pekes også på et mobilforbud på skolene, noe som bør innføres i alle skoler. KrF foreslo en storstilt nasjonal satsing på trykte lærebøker på 500 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024, men dette ble dessverre nedstemt i Stortinget.
Jeg oppfordrer politikere å sjekke hvordan skolene i din kommune ligger an i forhold til behov for lærebøker. Mange skoler og kommuner ligger på etterskudd.