Nina Mevold er historieløs når hun i Sørlandssendinga i NRK 24. august sier at det var hun som hadde med seg ideen om legeutdanning på sykehuset da hun tiltrådte som direktør.

Sannheten er at sykehuset har jobbet med å bygge akademisk kompetanse for å bli universitetssykehus siden feiringen av «Sørlandet i 100» i 2002. Daværende direktør Anders Wahlstedt ved Vest-Agder Sentralsykehus ansatte meg året før som forskingssjef med den klare oppgave å bygge forsking og akademisk kompetanse for å kunne bli universitetssykehus. Det hadde i mange år vært sporadiske forskingsprosjekter på sykehuset, men lite organisert koordinering. Jeg hadde bakgrunn fra Oslo universitetssykehus Ullevål med bistilling ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ved etableringen av Sørlandet sykehus HF i 2004 ble dette oppdraget videreført av ny direktør Jan Roger Olsen. Fra første stund ble entusiasmen fra årtusenskiftet fulgt opp med støtte og prioriteringer. Agder Distriktshøyskole ble Universitet i Agder (UiA), og mange trodde at vi da kom nærmere universitetssykehus på Sørlandet, slik det hadde skjedd i Stavanger.

Men drømmen om å få universitetsstatus på Sørlandet levde videre. Aust-Agder Sentralsykehus hadde allerede før sammenslåingen fått status som undervisningssykehus for en gruppe medisiner-studenter fra Universitetet i Oslo i en tidlig klinisk termin, og man håpet å få til mer samarbeide med UiO for hele sykehuset. Gjentatte initiativ fra sykehuset og regionen ble gjort tidlig uten hell, blant annet etter innspill i media av lokale politikere og ledende krefter ved UiA.

Administrerende direktør Sørlandet sykehus Kristiansand Nina Mevold er historieløs, mener Gundersen. Foto: Jacob J. Buchard

Sørlandet og Aust-Agder Kompetansefond tildelte betydelige midler (>40 millioner over en 10 års periode bare til SSHF) for å bygge universitet og universitetssykehus tidlig på 2000-tallet, og hadde mye av æren for at vi kom raskt i gang med forskning. De første doktorgradsprosjektene var finansiert derfra. Etter hvert ble ansatte ved sykehuset drillet i søknadskompetanse, og vi fikk tildelt stipender fra Helse Sør-Øst og Forskningsrådet og etter noen år til og med finansiering fra internasjonale fond og EU. Vi pleide å si at vi «startet i kretsmesterskap, gikk videre til eliteserien og endte opp i Champions League».

Fra første stund ble entusiasmen fra årtusenskiftet fulgt opp med støtte og prioriteringer.

Vi hadde også et antall samarbeidsprosjekter mellom ansatte på sykehuset og UiA. Dette var spesielt prosjekter med psykososial vinkling hvor UiA hadde en sterk kompetanse som var aktuell for sykehusets psykologer og sykepleiere. Flere av disse tok senere doktorgrad knyttet til UiA, mens de fleste leger ble registrert for doktorgrad ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sørlandet sykehus har hatt ansatte med professor-bistillinger ved alle disse universitetene, noe som har gitt god samhandling for våre doktorgradsstipendiater ved alle disse universitetene.

Samhandlingen mellom sykehusene i Arendal og Kristiansand har hele tida vært meget god. Prosjektmidler har vært likelig fordelt mellom sykehusene i henhold til kompetanse og antallet doktorgrader har vært ganske likt fordelt. Den årlige internkonferansen har stort sett vært holdt på «nøytral» grunn i Lillesand eller Grimstad og der har vi feiret årets doktorgrader og publikasjoner med foredrag, forskingspriser, diplomer og blomster.

Samhandlingen med kommunene har også vært god, og det er flere kommuneansatte som har tatt doktorgrad i samarbeid med sykehuset og et universitet.

Vel 40 ansatte ved sykehuset forsvarte en doktorgrad i tida 2004-2014 og etter dette har det vært 5-6 i året. Det har vært flest leger, men også psykologer, sykepleiere osv. Det var nå minst en med doktorgrad på de fleste avdelinger. Som planen var er disse nå aktuelle som universitetsansatte lærere i deltidsstillinger for å undervise leger ved SSHF.

Sørlandet sykehus har i mange år vært ledende blant ikke-universitetssykehusene på publiseringsstatistikken med 60-100 internasjonale publikasjoner pr. år.

Organiseringen av forskingen ved sykehuset har hatt en framtid som universitetssykehus i tankene helt fra starten. Vi lanserte tidlig «forskingsblomsten» med forskingsenheten i sentrum som koordinator og avdelings-vise forskingsgrupper. Symbolikken var at «blomsten skal vannes og stelles pent med».

«Forskingsblomsten» ved Sørlandet Sykehus: symboliserer Forskningsenheten som koordinator i sentrum, og de mange avdelings-vise forskingsgruppene med medarbeidere som har eller skal ta doktorgrad. Strukturen er planlagt til å kunne gå over i en universitets-struktur når tida er moden. Foto: Anette Strømsbo Gjørv, bearbeidet av forfatteren.

Prosess mot UiO har pågått i 20 år. Både jeg og senere forskingsledere har hatt møteplasser i Helse Sør-Øst med ledelsen ved det medisinsk fakultet i Oslo hele denne tida, og vi har med jevne mellomrom fått anerkjennelse for høyt akademisk nivå.

Men utplassering av medisinstudenter har vært så politisk følsomt at da SSHFs egen utredning om da dette ble forelagt i møte med UiO og Helse SØ, så var tilbakemeldingen derfra at dette var uaktuelt. Ledelsen ved SSHF ble anklaget for å være illojal.

Gjentatte utredninger har konkludert med at Norge utdanner for få leger. Utplassering i kliniske terminer er blitt en løsning på dette. Etter min tid har begge forskingssjefer, Frode Gallefoss og Øyvind Holme, jobbet aktivt for dette. Holme hadde også en periode et eget engasjement, som munnet ut i organiseringen av «UiO Campus Sør».

Jeg vil gratulere sykehuset med dette store spranget, som vi knapt tenkte var mulig for 20 år siden. Jeg vil spesielt gi anerkjennelse til de mange, både internt og eksternt, som har arbeidet fram universitetssykehus kompetansen. La oss håpe at den mye omtalte «lakse-effekten» vil gjøre at ferdig utdannede leger fra Campus Sør blir eller kommer tilbake til regionen.

Teksten er forkortet. Red.