Nye og større strømkabler ut av landet vil øke prissmitten fra det europeiske markedet, og gi norske forbrukere økte strømpriser gjennom året. Derfor sier Senterpartiet nei til nye utlandskabler.

Norge har i dag fire utenlandsforbindelser til Danmark. De to eldste og minste kablene til Danmark når sin tekniske levealder i 2026. Det mener vi de skal få gjøre, i fred og ro. Fordi de ble erstattet av Skagerrak 4-forbindelsen allerede i 2014, og fordi Norge trenger å redusere prissmitten fra Europa.

Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup er derimot svært positiv til å bygge nye og større kabler til Danmark. I argumentasjonen sin skyver han blant annet forsyningssikkerhet fremfor seg. Det har han lite grunnlag for.

Norges forsyningssikkerhet er god. Dagens utenlandsforbindelser har i dag et teoretisk potensial for kraftutveksling på om lag 80 TWh, altså mer enn 50 prosent av vår kraftproduksjon i et normalår. Vi har ikke mangel på utvekslingskapasitet til utlandet.

Økt utvekslingskapasitet og krafteksport er heller ikke ensbetydende med bedre forsyningssikkerhet, slik Astrup later til å tro.

Gro-Anita Mykjåland

Energipolitisk talsperson for Senterpartiet

Den lave fyllingsgraden høsten 2021 og utover 2022 skyldtes blant annet stor krafteksport som førte til tapping av vannmagasinene våre – den viktigste pilaren for Norges energisikkerhet. Dette påpekte Energikommisjonen i sin rapport.

Derfor innfører regjeringen en styringsmekanisme for å sikre at krafteksporten ikke truer forsyningssikkerheten vår når fyllingsgraden i magasinene er lav.

Senterpartiet har sagt og sier nei til nye utlandskabler. Vi vil ikke bygge nye kabler til Danmark for å erstatte kablene som når slutten av sin levetid i 2026. Astrup mener dette er å kutte kabler.

Vi mener at det å ikke bygge nye utlandskabler er å prioritere norske husholdninger og bedrifter. Dersom det å prioritere norske husholdninger og næringsliv er populisme i Høyres øyne, så står vi i Senterpartiet godt i det.

Vi mener at det å ikke bygge nye utlandskabler er å prioritere norske husholdninger og bedrifter.

Også NHOs største landsorganisasjon, Norsk Industri, reagerer på Høyres blinde iver etter flere utenlandsforbindelser. Er de også populister, Astrup?

Tilgang på nok og rimelig kraft har i årtier vært et konkurransefortrinn for næringslivet vårt. Det mener vi det også skal være i fremtiden.

Da må kraftproduksjonen økes og eksportkapasiteten reduseres for å få ned prissmitten fra Europa. Det har Strømprisutvalget slått fast, og Trygve tatt til orde for.

For Høyres energipolitikk er mer drevet av ideologi enn hensynet til norske interesser. Høyre har de siste årene aldri vært kritiske til noen prosjekter som kobler det norske energisystemet tettere på Europa.

Noen vurderinger av nedsidene ved nye utenlandsforbindelser til Danmark er ikke å spore hos Astrup. En rekke antagelser om mulige positive sider ved flere kabler er det derimot nok av.

Samtidig som Høyre ukritisk ønsker å øke prissmitten fra Europa, går de inn for å ytterligere begrense norske folkevalgtes handlingsrom gjennom å innføre EUs fjerde energimarkedspakke.

Om ikke dette var nok ønsker Høyre sin fremste energipolitiker også å selge ned det statlige eierskapet i Statkraft. Høyre mener åpenbart at vi verken skal eie, styre eller ha nasjonal kontroll over våre felles kraftressurser.

Vi i Senterpartiet er helt uenige med Høyre. Utviklingen med stadig tettere tilknytning til Europa gjennom utenlandsforbindelser og stadige energimarkedspakker må stanses. Det er ikke i Norges interesse å ha en ensidig krafteksport samtidig som vi importerer strømprisene fra et dysfunksjonelt europeisk marked.

Derfor kommer vi ikke til å godkjenne nye utenlandsforbindelser denne perioden. Høyres drøm om nye strømkabler må ikke skje. Så lenge Senterpartiet er i regjering sørger vi for det.