Dag Solstad og Kjartan Fløgstad blir nevnt som eksempler på forfattere som på 1970-tallet skrev “etter partilinene” til det Kina- og Albania-tro kommunistpartiet AKP (m-l), og som dermed gav støtte til «diktatorar med millionar av liv på samvitet”.
I Torstveits glemmebok må det ha gått at Kjartan Fløgstad slett ikke “beundra Stalin”, og at han ikke skrev etter partilinjene til AKP (m-l), men derimot var sterkt kritisk til denne versjonen av sosialisme: “Ml-rørsla var ei fornærming mot intellektet og mot vanleg folkeskikk”, sa Fløgstad i et intervju med Dagsavisen (19.8.06). Det var etter at historikeren Francis Sejersted i boka “Sosialdemokratiets tidsalder“ (2005) hadde gjort den feilen som Torstveit nå gjentar. Også Sejersted satte Fløgstad i bås med forfattere som Dag Solstad (i tillegg til Edvard Hoem og Tor Obrestad). Fløgstad reagerte, forståelig nok, svært kraftig på Sejersteds historieskriving: “Når eg har brukt mykje tid – kanskje altfor mykje tid – på å kritisera og gå imot ml-varianten av sosialisme”, sa Fløgstad den gangen, “er det historielaust å slå meg saman med dei eg har kritisert.”
Også Dagbladets Fredrik Wandrup påpekte (13.6.05) i kjølvannet av Sejersteds historiebok at det Fløgstad skapte på 1970-tallet, langt fra var “politisk korrekt” kunst: “Mange AKP-forfattere skrev sine dårligste bøker i disse åra. Fløgstad skrev et par av sine beste. Han var influert av latinamerikansk ‘magisk realisme’ og ønsket å forene modernisme med en folkelig uttrykksform. Hans krasse polemikk mot m-l’erne og hans personlige, litterære prosjekt er en del av hans biografi.”