Det er ingen virksomheter i dagligvarehandelen, eller for den saks skyld andre bransjer, som klarer å ha et overskudd på 33 prosent slik Høyrem fastslår i sitt talleksempel. Som tidligere dagligvarekjøpmann, fra 1964 – 1988, var jeg sjeleglad dersom overskuddet var på 1 prosent av omsetningen. At noen dagligvarekjeder i dag oppnår større overskudd er sannsynlig, men 2-3 prosent er mer realistisk enn de tallene Høyrem bruker i sitt eksempel.

Er konkurransen i norsk detaljhandel så svak at butikkene og kjedene sitter igjen med enorme overskudd? En gjennomgang av årsregnskapene i Brønnøysund vil vise at det ikke er tilfellet. Svenske ICA, med den hollandske giganten Ahold som største eier, kjøpte Rimi-butikkene av Stein Erik Hagen og tapte 5 milliarder kroner før de trakk seg ut av Norge i 2015. En annen europeisk dagligvaregigant, Lidl, forsøkte også å komme inn på det norske markedet, men trakk seg ut etter kort tid fordi de ikke klarte å ta nok markedsandeler og derfor tapte mye penger. Nok et eksempel på at konkurransen i dagligvaremarkedet fungerer til tross for at det nå er få aktører i markedet. Og ja, det er behov for et konkurransetilsyn som kan følge utviklingen, men de må holde seg til realitetene, ikke til den type feilaktige talleksempler som Høyrem bruker.

Så skal jeg gi Høyrem rett i at det er flere eksempler på at spesielt store internasjonale produsentselskaper har utnyttet situasjoner med høy inflasjon til å øke sine fortjenester. Den beste kilden for å finne ut av det er ved å gå på selskapenes regnskaper. EUs konkurransemyndigheter har også de siste årene gitt enorme bøter til internasjonale selskaper som har hindret fri konkurranse, eller utnyttet en tilnærmet monopolsituasjon til å ta ut for store fortjenester.

At Reitan-familien tar ut et utbytte på 1.5 milliarder høres jo enormt ut for vanlige folk, og det er det jo. Men Reitan har vært ekstremt dyktige. Av en årsomsetning på 100 milliarder kr representerer utbyttet 1.5 prosent, ikke 33 prosent som Høyrem bruker i sitt eksempel. Uten at jeg vet noe om det, antar jeg at Reitan først må betale 500 millioner kr i skatt av utbyttet, kanskje formuesskatten de må betale også er på 500 millioner. Da er det likevel igjen et beløp på 500 millioner, 0.5 prosent av omsetningen til eget bruk, til nye investeringer eller også til gode formål som Reitan har vært raus med, spesielt i lokalmiljøet i Trøndelag.

Å holde stort fokus på priser og konkurranse er viktig. Det bør både konkurransemyndigheter og vi som kunder være opptatt av. Men la tallene som brukes i debatten være realistiske, ikke totalt urealistiske slik Høyrem fremstiller det.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.