Å drive fotballklubb er ikke ulikt å være supporter. På ett punkt er de to likevel vesensforskjellige. En supporter kan påberope seg uangripeligheten som ligger i nettopp å være supporter. Det er deres privilegium å kunne kritisere uten videre.
Dette privilegiet nyter ikke de som driver en fotballklubb. De må daglig tåle huggestabben, gapestokken og lynsjestemningen. Og la det være helt klart: I Start fortjener alle kritikk. Topp så vel som bunn. Administrasjon så vel som sportslig avdeling. Årets leveranse står til strykkarakter på samtlige parametre.
Kritikken er imidlertid blitt ubalansert. Mye på grunn av Fædrelandsvennens selektive og unnlatende dekning av episoder de selv har hatt førstehåndserfaringer med. Men aller mest er kritikken blitt ubalansert fordi de som kunne gjenopprettet balansen, følger lojalitetsplikten som ligger i ethvert arbeidsforhold. Dessverre misforstås denne lett som stillhet og flukt fra ansvar. Søndagen burde ettertrykkelig vise samtlige at dette aldri har vært tilfellet. En offentlig skittentøyvask, slik den sportslige avdeling har ført gjennom året, vil av lojalitetshensyn etter alt å dømme ikke finne sted.
Ole Fredrik Thorsen
Start-supporter
I mylderet av lørdagens fadese, druknet dessverre assistenttrener Endre Eides radbrekkende uttalelser fredag ettermiddag. Og når Pål Wollebæk Jørgensen i kommentarinnlegg lørdag kveld henstiller alle medlemmer om å velte styret, er det helt avgjørende at noen minner medlemmene om å ikke glemme. Fædrelandsvennen gjør det nemlig ikke.
For når en trodde bunnen var nådd for ukollegial oppførsel og illojalitet, gjorde Eide seg til det verste eksempelet på sitt eget angrep. Dagen før årets viktigste kamp.
Én ting er å kritisere en kultur en selv har vært med å sette premissene for. En annen ting er at en blir selve symbolet på nettopp ukultur og illojalitet. Hele angrepet faller fullstendig på egen urimelighet. Det er både paradoksalt, meningsløst og ulogisk. Om enn verst, føyer dessverre bare Eides utspill seg inn i årets rekke av illojale opptredener fra sportslig avdeling.
Styret og daglig leder bebreides alene for distansen som er skapt mellom administrasjon og sport. Den sleivete, upresise, og til dels flåsete, kommentaren der daglig leder stilte krav til «de på sport», har vært det eneste av kontinuitet i føljetongen «IK Start 2023». Verken støtteapparat eller spillere har latt sjansen gå når de har hatt muligheten til å rette fingre tilbake i retning administrasjonen. En kan lure på om det finnes speil i garderoben på Sparebanken Sør Arena.
Én etter én har de brukt Fædrelandsvennen som talerør for å demonstrere sin egen illojalitet, og for å gi seg selv de nødvendige unnskyldninger og bortforklaringer til når den uunngåelige skuffelsen igjen inntreffer. Fra skader til kunstgress og fra utenomsportslig bråk til manglende massører. At sportslig avdeling ikke har tålt å bli forelagt krav – som enhver annen arbeidstaker pent må tåle – illustreres i det hele tatt godt av Eides besynderlige kommentar om at «vi på sport har ikke troen på resultatmål».
En kan lure på hva motivasjonen til Eide var. En spesielt god jobbsøknad var det i hvert fall ikke. Han er tilsynelatende gjennomskuet av majoriteten av supporterne. Det skulle også Fannberg og Tjelmeland være – der de selvtilfreds gikk smilende over gressmatta lørdag kveld.
De to-tre stemmene som fremdeles helhjertet støtter Eide og resten av sportslig avdeling – og som ikke engang ville tilkjennegi at assistenttrenerens timing var problematisk – understreker at disse strekker hestehoven frem. Å forsvare det majoriteten anser som uforsvarlig, skulle for seg inngi til selvransakelse. Deres intensjoner og hensikter er i alle tilfeller vist. Forhåpentligvis holder de øvrige medlemmene disse langt unna styr og stell.
Assistenttreneren serverte sin egen sjef med enda en unnskyldning dersom kampen mot Bryne skulle endt med tap. Dessverre høynet daglig leder, og narrativet ble at han egenhendig fratok dem muligheten til å rykke opp. Snarere enn realiteten om at laget grovt har underprestert i en historisk svak OBOS-liga.
Vi fikk aldri se hvordan sportslig avdeling ville bortforklart et tap mot Bryne. Gjennom året har de i hvert fall gitt seg selv mange unnskyldninger å ta av.
Sørlandets flaggskip støtte på grunn allerede da fjorårets kvalikkamp mot Kongsvinger endte i fiasko. Siden har det stått. Skal skipet igjen bli sjødyktig og være stoltheten landsdelen fortjener, må det gjøres en stor opprydning i sportslig avdeling. En henstilling om å velte styret fremstår påfallende, lite balansert og historieløst dersom perspektivet er større enn kun helgen som har vært.
Marcussen: – Jeg hadde gjort det samme på nytt
Start-medlemmer innkaller til krisemøte: – Vi har en sjelden og unik mulighet